Utover landet rusler det rundt aktive gründere og ingeniører som har viljen, ideene og troen på bioenergi. Og politikere som mener det samme.

Men som energinasjon har Norge ikke fått samlet kreftene om videre utvikling og utbygging. Landet lever fortsatt på sine to store energisuksesser, vannkraft og olje.

En liten gjennomgang av bioenergiens status i Norden gir Norge en klar jumboplass.

I følge Østfoldforskning og Enova utnytter vi bare 9 prosent av potensialet for å produsere biogass her i Norge.

En av de som i lang tid har kjempet for økt fokus på bioenergi er Erik Eid Hohle. Han er mannen bak Energigården på Brandbu og mener at Norge ligger 20 år etter andre land i Norden.

En storallianse mellom politikere, industri og landbruk om det skal bli fart på bioenergien.

Hohle ser allikevel at de siste fire årene er bioenergipolitikken styrket både i Olje- og energidepartementet og i Landbruks- og matdepartementet.

Men det mangler fremdeles bedre finansiering av infrastruktur. Det vil si rør! Dette gjelder både til fjern og nærvarme, og i form av sentralvarme innendørs.

Mer forutsigbarhet for store og små aktører må til, har han mange ganger slått fast. Til Bondebladet har han sagt følgende:
- Norge har to suksesshistorier på energiområdet - først den 100 år gamle vannkrafta og deretter 40 år med det såkalte olje- og gasseventyret i Nordsjøen. Dette har gjort at det i Olje- og energidepartementet (OED) er bygd opp et stort og sterkt byråkrati knyttet til disse energiformene. Av 125 byråkrater i OED jobber cirka 120 med vannkraft eller olje og gass, og da kan en telle på ei hand dem som er igjen til å stelle med bioenergi og andre fornybare kilder. Energiministeren har ikke noen han kan gå ut på gangen og rådføre seg med hvis det skal lages et notat om annet enn vannkraft eller gass og olje, spissformulerer han.

Å investere litt av oljepengene i et «etter-olja-energifond» er viktigere enn pensjon, mener han.

En annen biomasse-gründer er bonde Svein Lilleengen fra Ørlandet i Sør-Trøndelag. Han har i mange år eksperimentert og utforsket kumøkkas muligheter. Han har fått med seg flere bønder i hjemkommunen for å produsere biogass av nettopp kumøkk.

I den nye klimameldingen for landbruket som kom i april, trekkes produksjon av biogass frem som en ny nisje for bonden. Ut fra dette etterlyser den trønderske gründeren politisk vilje og støtteordninger.
Han har etterspurt subsidier slik man finner blant annet i Tyskland. Nå er rundt regnet 4000 tyske bønder energiprodusenter. I mange andre europeiske land finnes gode støtteordninger som gjør energiproduksjon av husdyrgjødsel lønnsom.

I Møre og Romsdal har avtalen med Sverige om Grønne sertifikater gitt håp om at det kan bli lønnsomt å produsere bioenergi.

Biowood planla et biokraftverk på Averøya, men måtte skrinlegge dette fordi det ikke lønte seg.

Lokalpolitikere vil nå brette opp ermene og få på plass et biokraftverk som kan gi en terrawatttime strøm til regionen. Det Møre og romsdal ønsker å få til er at skogeiere kan få et produksjonstilskudd på 10-15 øre per kwh.

I Norge er trefordelingsbedriften Borregård en av de store som har kastet sine øyne på bioenergi. I dag videreutvikler de tømmeret til næringsmidler, bygningsindustri, tekstiler og farmasøytisk industri.

Borregård fikk nylig 19 millioner kroner fra Forskningsrådet til satsing på bioenergi. Holdningen i Borregård er at man i Norge bruker det dyreste råstoffet, og at man må se mer til simplere råstoffer. Herunder halm. Og for å komme videre, må det bygges pilotanlegg.

Administrerende direktør Per A. Sørlie i Borregård, som også er styreleder i Norsk Industri, har sagt klart i flere sammenhenger at norske myndigheter må bli like gode som EU på støtteordninger til pilotanlegg.
– EU gir støtte som dekker egne forskningskostnader og investeringer i pilotanlegg opp til 50 prosent. Vi har ikke tilsvarende gode ordninger i Norge, er hans postulat.

I Danmark går debatten høy om å utnytte all halmen som råtner bort på jordene. Danske bønder pløyer ned én million tonn halm – hvert år.

Men ikke alle er like optimistiske om halmens fortreffelighet. Professor Claus Felby, Københavns Universitet mener at halm både er krevende å samle inn og at den brenner dårlig, sammenlignet med annen biomasse. Han underbygger sin påstand med at danske kraftverk kjøper trevirke fra nabolandene. Og at i dag er 80 prosent av all biomasse tre, og slik vil det bli.

Svenske Vattenfall vil ikke se halm i sine anlegg, enn så lenge.

I Sverige har det vært langt mer handlingskraft hos politikere for å utvikle og produsere biogass. Den tidligere statsministeren Göran Person har uttalt at myndighetene har lyttet til grasrota, lagt forholdene til rette for et godt samarbeid mellom gründere og myndighetene. Dette er hovedgrunnen til biogassuksessen i Sverige.

I Norge er det et 20 talls biogassanlegg. Men disse er ikke i nærheten av å produsere så mye som det gjøres i Sverige og Danmark.

Et betydelig potensial for bioenergi er avfallsnorge. Alt gjærbart materiale som blant annet matavfall, slakteriavfall og kloakkslam kan benyttes.

Kilder:
Norsk Industri, Enova, Tu.no, NRK (Nyheter og Schrodingers_katt), Ing.dk, Bondebladet, Olje- og energidepartementet.