Hvorfor er nettopp innbyggingssisterner behandlet så detaljert i forskriften, spør Grete Kjeldsen, Senior bygningsfysiker MRIF hos Multiconsult. - Er dette basert på erfaringer fra mer enn én sak, eller basert på enkeltes oppfatninger og holdninger? Det er mange andre installasjoner i et bygg som ikke er lett utskiftbare, og hvor lekkasjer ikke oppdages raskt. Det er pussig at ikke det har fått samme fokus!

Kjeldsen er sivilingeniør utdannet på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), den gang det fremdeles het NTH. Som bygningsfysiker har hun ansvaret for at forskriftskravene til energibruk og fuktsikkerhet overholdes, samt at bygningsdetaljer er riktig utformet og med rett kvalitet. Problemstillingene rundt innbyggingssisterner møter hun både i forbindelse med skader og bygging av våtrom, enten det er i forbindelse med nybygging eller ombygging/rehabilitering.

Saken fortsetter under bildet:

Vedlagte bilde viser riving av en sisternekasse bygget i 2012. Innvendig er den bygget opp av OSB-plater som er påført en membran. Vanntett? Neppe, sier Grete Kjeldsen.[/caption]

Hun har med interesse fulgt diskusjonene og påstandene rundt innbyggingssisterner, og mener at dagens forskriftskrav er altfor detaljert og uhensiktsmessig.

Hva betyr ”lett utskiftbare”?
- Hvorfor skal sisternene være ”lett utskiftbare” – og hva betyr det i praksis, spør  hun.
- Det er ikke lyspærer vi snakker om!

- Og hva er bakgrunnen for dette kravet? Er man redd for at membranen ryker slik at hele våtrommet må rehabiliteres? Hva da med sisternen på våtrom med vanninstallasjoner, men uten sluk? Skal sisternen være lett utskiftbar på gjestetoalettet også?

Kjeldsen etterspør statistikk på hvor ofte man i realiteten skifter en sisterne, og hva konsekvensen av en slik utskifting er. Og hun undrer hvorfor det skal være ”enkelt” - som det står spesifisert i Byggteknisk forskrift (TEK).

- Vedlikehold gjøres enkelt gjennom betjeningspanelet foran. Men ingen forbrukere vil ha den platen eller kassen bak toalettet eller en stygg fuge og skruer i flisene for at det skal være ”lett utskiftbart”. Det  kan lett oppstå bråk i etterkant når forbrukere som kjenner forskriften, allikevel presser entreprenøren for å få økonomisk kompensasjon f.eks.

Hun mener det har blitt litt bedre med TEK17, men understreker at det fremdeles ikke er bra.

- Det er rart at ikke boligprodusentene har tatt tak i dette, da dette er noe som fører til både dyre og dårlige løsninger. I dag skifter folk fliser oftere enn det er behov for å skifte sisternen!

Kjeldsen påpeker at Byggteknisk forskrift forutsetter i utgangspunktet at bransjen har et visst kvalitets- og kompetansenivå, men når det kommer til innbyggingssisterner, så er det plutselig helt omvendt:

- Forskriften tar utgangspunkt i at produsenter av sisterner leverer produkter som lekker og at ingen rørleggere gjør jobben sin skikkelig. Det er da ikke så rart at de reagerer på det?

Tett rom rundt sisternen
Kjeldsen er derimot hoderystende over kravet til å bygge et rom rundt sisternen som er tett som et akvarium.

-  Hva slags lekkasjer snakker vi egentlig om? Hvor mange sisterner har «eksplodert» de siste årene? Og hva skjer ved en slik «eksplosjon», spør hun.

Kjeldsen minner om at drypplekkasjer er de farligste, fordi de ikke nødvendigvis blir synlige raskt gjennom de små hullene som lages. Dette vannet blir liggende inne i kassen.

Saken fortsetter under bildet:

I vedlagte bildeeksempel som viser sjakter for avløpsrør er det ingen krav til – ikke en gang krav om vanntett gulv – uansett hvor mange rør og bend sjakten inneholder.[/caption]

- Med forventet kvalitet og levetid på sisterner og rørleggerarbeid, så er det drypplekkasjer fra avløpsrørene som er den største risikoen. Disse kan stå og lekke i årevis uten at de oppdages. Men sjakter for avløpsrør er det ingen krav til – ikke en gang krav om vanntett gulv – uansett hvor mange rør og bend sjakten inneholder!

Fører et innfløkt regelverk til at det tas mange «snarveier» innen VVS-bransjen når monteringene skjer i praksis?

- Ja, det tror jeg. Det eneste man ser etterpå, når badet er ferdig, er et hull under toalettet. Hva som er inni ser ingen. Og her er det mye rart. Renner eventuelt lekkasjevann ut av hullet? Hvordan er sisternekassen egentlig bygget opp? Hva med avløpsrørene?

Detaljprosjekteres
- Innbyggingssisterner må detaljprosjekteres. Hvem gjør det? Og ikke minst: hvem tør å gjøre det med dagens regelverk? Prosjektering av våtrom er ikke ansvarsbelagt.

For å planlegge og bygge innbyggingssisterner kreves det detaljkunnskap og kompetanse i flere fag. Hvem har egentlig det? spør hun.

- I prosjekteringsfasen møtes alle faggruppene som er involvert i våtrommet, men hvem av dem setter seg ned og prosjekterer dette på forhånd? Hvem bestemmer hvilken sisterne som skal kjøpes inn? Kjenner vedkommende hvordan denne skal monteres?  Kjenner vedkommende hvordan rørføringen til vann og avløp er?  Hvordan fremdriften på badet er? Er det f.eks. mulig å legge fliser før sisternen monteres? Hvilke materialer skal benyttes til å bygge opp kassen rundt?

- Ikke alt vi bygger her i landet er nybygg og «rett fram». Ombygging og rehabilitering kan gi helt andre forutsetninger for prosjektering og utførelse.

Hva mener du er konkrete konsekvenser av dagens regelverk? Er det nettopp at ingen tør å detaljplanlegge? 

- Ja, det er jo et poeng er at våtrom ikke detaljprosjekteres i det hele tatt, og blir det gjort, så blir det ofte gjort for sent i byggeprosessen. Det er mange krav og ofte motstridende krav som skal tilfredsstilles. Innbyggingssisterner er nevnt spesielt i forskriften. Hva er bakgrunnen for det?  Skal vi alle straffes for én hendelse?

Et eksempel på inkonsekvens, mener hun er følgende:

- I TEK 17 står det nå at i § 13-15, tredje ledd bokstav a) at «i øvrige rom med vanninstallasjoner» der gulv og vegger kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, så skal de utføres med fuktbestandige materialer. Men i veiledningen til bokstav c) så er det presisert at sisterner må plasseres i en prefabrikkert kassett med vanntett overflate eller i et hulrom med vanntett sjikt.

- Hvorfor skal rommet rundt innbyggingssisternen bygges vanntett, nærmest som et akvarium, mens gjestetoalettet eller kjøkkenet bare har fuktbestandige overflater? Det stilles jo kvalitetskrav til selve sisternen. Hvorfor er ikke det godt nok?
- Hva er det som lekker og hvorfor må besvares før forskriftene utformes!

- Er bransjen for lite involvert i utarbeidelsene av forskriftene - og blir ikke tilbakemeldingene tatt tilstrekkelig på alvor?

- Det kan jo se sånn ut. Mange blir involvert i utarbeidelsen av forskriftene og alle får jo muligheten til å uttale seg, men det er jo ikke det samme som at man blir hørt.

- Jeg savner et statistisk grunnlag for utformingen av forskriftene. Gjør man feltundersøkelser eller lager man forskrifter på grunnlag av den siste overskriften i pressen?

- Kan dette skyldes at bransjen ikke er tilstrekkelig samlet til å kunne gi entydige tilbakemeldinger? 

- Vi har flere sterke bransjeaktører som kan føre ordet og som gjerne gjør det, men når meningene spriker i alle retninger, blir disse kanskje ikke lyttet til? Og ja, det kan være en fordel om bransjen sto enda mer samlet for å bli hørt, mener hun.

- Hva er din oppfatningen av Våtromsnormens hensikt generelt. Trenger bransjen den frivillige normen - eller skaper den mest forvirring?  

- Våtromsnormen viser hvordan man bygger våtrom iht. forskriftene og slik at de er – og forblir tørre. Våtromsnormen kritiseres for å være tungvint og detaljert, men undersøkelser viser at de som bruker den aktivt er veldig fornøyde. Den gir løsninger på det meste. Våtrom er komplisert!

- SINTEF Byggforsk og Fagrådet for Våtrom samarbeider godt om å utvikle og forbedre Våtromsnormen. Det beste ved FFV og Våtromsnormen er, etter min mening, at den siden starten i 1994 har fått en rekke håndverkere på kurs. Våtromsnormen har også bidratt til økt fokus på hvordan man bygger våtrom og til endringer i forskriftene. Forskriftene er mye mer detaljerte nå enn de var, på godt og vondt!, sier Grete Kjeldsen til VVSforum.