På hjørnet av Prestegata og Rosenkrantz gate i Oslo ligger et bygg som skiller seg ut fra bebyggelsen for øvrig. Det er et teglstensbygg i den byggestilen som var karakteristisk for industribygg for hundre år siden. Bygget eies i dag av Hafslund og rommer en moderne fjernvarmesentral.

– Dette anlegget har en uvanlig historie, forteller Sten Tore Bakken i Hafslund. – Det ble bygget i 1937 som et varmekraftverk. Verket skulle sammen med annen eksisterende elektrisitet forsyne Oslo med strøm i overskuelig fremtid. Men akkurat som ”manns minne” er et par dager, var heller ikke den overskuelige fremtiden særlig lang.

– Ved oppstarten sto det 3 stk. 40 MW Velox dampkjeler her, med turbin i underetasjen, der det er pumper i dag. For å produsere strøm måtte de kjøle ned dampen, og det ble gjort med vann fra Pipervika. Men et varmekraftverk på den tiden hadde en virkningsgrad på bare 25 %, og noen kom på ideen med å utnytte overskuddsvarmen til fjernvarme. Da blir virkningsgraden 90–95 prosent dersom du utnytter all kondensvarmen.

Blant de første som fikk fjernvarme fra varmesentralen i Prestegata, var Rådhuset, som ble offisielt åpnet i 1950. Det har vært hevdet på spøk at fjernvarme var nødvendig fordi noen hadde glemt å lage pipeløp. Omtrent samtidig med Rådhuset fikk også Nationaltheatret og noen av husene i Vika fjernvarme.

– Den gang var det veldig høy temperatur på fjernvarmen, cirka 160 °C, opplyser Bakken. – Nationaltheatret hadde dampradiatorer. I dag kjører vi 120 °C vann på de kaldeste dagene. Vanntemperaturen reguleres etter utetemperaturen, og sommerstid kjører vi 75-80 oC.

I den store hallen i fjernvarmesentralen i Prestegata står det i dag to elektrokjeler på henholdsvis 25 og 35 MW, samt tre oljekjeler, én på 8 MW pluss to på 25 MW.

– Hafslund legger stor vekt på at anleggene skal være så miljøvennlige som mulig. Vi har på eget initiativ skiftet til brennere med lavt NOx-utslipp, og målet for fjernvarmesystemet i Oslo er at vi skal ha mer enn 90 prosent fornybar energi. Vi bruker avfall så langt det rekker, deretter bioavfall, varmepumper og så naturgass, olje og el som reserve og spisslast. På Skøyen har vi to store kloakkvannspumper, og vi planlegger pelletsanlegg til spisslast på Haraldrud, samt kjører forsøk med bioolje som skal erstatte naturgass, fossil olje og el. I tillegg har vi planer om et større grunnlastverk med bio, varmepumper i Bjørvika, og mer pellets som spisslast.


Det er store dimensjoner over fjernvarmesystemet i Oslo, forteller Sten Tore Bakken:

– Vi leverer nå ca 1 200 GWh (1 200 000 000 kWh) årlig, og regner med å bygge ut til 2 000 GWh eller mer. Toppkapasitet i Prestegata er 118 MW, mens hele fjernvarmesystemet i Oslo har en kapasitet på 850 MW. Det er for tiden 10 varmesentraler i Oslo og 46 enheter som alle leverer til nettet. Det hele styres fra et sentralt kontrollrom. Herfra styres også fjernvarmeanlegget på Gardermoen.