– Behovet for et slikt kompetansesenter er stort. I Norge tilbringer mennesker 90 prosent av levetiden sin innendørs. Av de 15 kilo med luft en voksen mann puster inn i døgnet, er rundt 13 kilo inneluft. Det antas at dårlig inneluft er en medvirkende årsak til at astma og allergier er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Samtidig meldes det stadig oftere om fukt- og muggproblemer i bygg.
– Dette er bakgrunnen for at forskere innenfor VVS, bygg og arbeidsmedisin ved NTNU og SINTEF ønsker å forene alle gode krefter i regionen under en paraply - Inneklimasenteret, forklarer professor Sten Olaf Hanssen ved Institutt for energi- og prosessteknikk - IEP. – Vi har etablert en styringsgruppe som skal ta seg av strategiske valg, finne konkrete aktiviteter og bidra til finansiering av senteret, fortsetter Hanssen.
 Inneklimasenteret (IKS) skal skape og formidle kunnskaper om godt inneklima i bygd miljø - til beste for hele befolkningen. Visjonen er: ”Bedre inneklima for bedre helse, trivsel og arbeidsytelse”.

Trondheim som senter for utdanning og undervisning
Prosjektgruppen opplyser dette om hvorfor inneklimasenteret bør legges til Trondheim:
Trondheim er en liten storby, med stor nærhet til NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), St Olavs Hospital, SINTEF og Arbeidstilsynet.. Trondheim har 27000 studenter fordelt på universiteter og høyskoler.
 Trondheim er i dag en arena for prosjekter innen forskning og undervisning og det ligger til rette for å utvikle dette ytterligere. Trondheim kommune har siden 90-tallet prioritert tiltak som skal bedre inneklima i egen bygningsmasse. Samtidig har fagfolk i kommunen har god kompetanse og er en viktig aktør i samhandling med fagmiljøene i Trondheim.
Trondheim kommunes mangfoldige bygningsmasse har i enkelte prosjekter vært brukt som ”laboratorium” i prosjektsammenheng, fordi det har vært enkelt å jobbe mellom de ulike institusjonene i Trondheim kommune og undervisnings- og forskningsmiljøene. Bygningsbransjen i byen har også delvis tatt hensyn til dette i sitt arbeid. Dessverre er kun deler av kunnskapen tatt i bruk, fordi fagmiljøene kanskje har opptrådt for spredt i stedet for å gjøre kunnskapen tilgjengelig.
 – Inneklima er i dag en "søndagssak". Men inneklima er forebyggende medisin, og det blir ikke prioritert, mener VVS-professor Sten Olaf Hanssen.

Samarbeidsmiljøer som naturlig inngår i kompetansesenteret
I tillegg til Trondheim kommune og Husbanken, Region Midt-Norge, ønsker per dato følgende fagmiljø i Trondheim å være deltagere i kompetansesenteret:
• NTNU Institutt for energi og prosessteknikk. Kompetanse på energiforsyning i bygninger og innemiljø
• NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Kompetanse på innemiljø, yrkeshygiene, kjemi og partikkelproblematikk
• NTNU Institutt for samfunnsmedisin. Kompetanse på innemiljø og helse, herunder astma og allergi.
• NTNU Institutt for Kreftforskning og molekylærmedisin. Kompetanse på betennelsesreaksjoner i luftveier ved mykotoksineksponering.
• SINTEF Energiforskning. Kompetanse på bl.a. innemiljø, ventilasjon og energi i bygninger, emisjoner og mikrobiologi. De har også Det Klimatekniske Laboratorium - driver med utprøving og vurdering av klimatekniske løsninger.
• SINTEF Arkitektur og byggteknikk. Kompetanse på bygningers utforming og funksjon, materialbruk, energibruk.
• St Olavs Hospital med Arbeidsmedisinsk avdeling (Kompetanse på yrkeshygienisk miljøvurdering og arbeidsmedisins i forhold til helseeffekter.) Lunge-, hud, barneavdelingen; Endepunktslaboratoriet (PACT og Barneavdelingen), Biokjemisk m flere.
• SINTEF og NTNU har også institutt med kompetanse på akustikk og støykartlegging
• SINTEF Byggforsk. Nasjonalt kunnskapssenter for bygg- og anleggssektoren, spesiell kompetanse på bygningsmessige tiltak for å unngå at fukt blir et problem i bygninger og annen kompetanse. Også kompetanse på ventilasjon og kjemi.
• Mattilsynet.

Prosjektgruppen for inneklimasenter i Trondheim har fått oppstartsmidler fra Husbankens Region Midt-Norge, men de har ennå ikke søkt om midler fra sentrale myndigheter.
Samtidig med dette initiativet har spesialrådgiver i innemiljø Gaute Flatheim foreslått overfør Kunnskapsdepartementet at det opprettes et nasjonalt program på 20 millioner til forskning og kompetanseoverføring på området inneklima. Der ble etableringen av "Inneklimasenter i Midt-Norge" beskrevet som et av flere miljøer det var verdt å satse på. Avslaget på denne søknaden kom fra byråkratiet i departementet samtidig som to statsråder i forkant hadde vist positiv interesse for tematikken.

Kanskje vil disse initiativene føre til at vi omsider får fart på inneklimaforskningen i Norge. Det er et felt hvor vi ligger langt etter Danmark og Sverige

I dette innlegget er det brukt opplysninger fra en artikkel av journalist Tor H. Monsen i
Universitetsavisa.