Kunnskap om fremtidens byggekrav er det ikke mange byggfagelever i Norge har på CV-en sin. Det har kommet godt med i den nye jobben til Raymond Johansen (18). Han kan mye som de erfarne kollegene ikke har lært enda, og det vet bedriften å benytte seg av. 

Sikrer kvaliteten
- Han er nøye med gjennomganger og tetting og følger godt med på rørleggerne og elektrikerne så de ikke slurver. Selv om dette prosjektet bygges som dagens minstekrav med energiklasse B, oppnår vi gode tetthetstall, takket være blant andre Raymond. Det sier Rune Tveit Gundersen, kvalitetssjef hos Kruse Smith.

Blakstadmodellen
Raymond er én av 50 elever fra Blakstad videregående skole i Aust-Agder som de to siste årene har vært pionerer i et unikt og fremtidsrettet byggeprosjekt. Elevene har hatt passivhus på timeplanen. Det vil si at de har lært å bygge tette, godt isolerte og ventilerte hus med et lavt energibehov, noe som ventes å være kravet til alle nye bygg i 2017. I tillegg har boligene full universell utforming. Prosjektet heter Blakstadmodellen og er et samarbeid mellom byggherre Froland kommune, ansvarlig entreprenør Blakstad videregående skole, Husbanken, Universitetet i Agder og BGM Arkitekter AS.

Se den ferske dokumentarfilmen (14 min) og les mer om Blakstadmodellen her: 
http://husbanken.no/miljo-energi/blakstadmodellen/.

Historien
Pilotprosjektet i Froland startet med at kommunen hadde behov for kommunale utleieboliger til mennesker i en vanskelig bosituasjon. Samtidig trengte bygdas nest største arbeidsplass, Blakstad videregående skole nye oppdrag til to byggfagklasser, samt et bedre rykte i byggebransjen.

Nå to og et halvt år etter får kommunen rimelige småhus med høy kvalitet, og skolen har spennende oppdrag frem til 2013 i første omgang. Lærerne har fått et skikkelig kompetanseløft, mer motiverte elever, dropouten ved byggfaglinjen er halvert, og bransjebedriftene konkurrerer om de beste lærlingene. Prosjektdeltakernes erfaring fra Blakstadmodellen er etterspurt rundt om i Norge.

Rollebytte
Byggeprosjektet Raymond og kollegene hans holder på med er syv leiligheter for lettere psykisk utviklingshemmede i Arendal kommune. Øyvind Nilsen er Raymonds instruktør og har lang fartstid i bransjen.

- Det er mye nytt som vi ikke er vant til fra før. Nå skal det tapes og fuges i alle bauger og kanter både innvendig og utvendig. Dette kan Raymond veldig godt, og han må ofte hjelpe oss andre med detaljene, sier Nilsen.

 Lærlingen selv synes det er OK at han kan dele sin kunnskap med de erfarne kollegene.

 - Det jeg har lært på skolen er gull verd, selv om det skal mye til at jeg får bygge passivhus i løpet av lærlingetiden. I den virkelige verden er det fortsatt minstekravet som gjelder, men prinsippene er de samme. Jeg har blitt tatt godt imot av gutta, og alle setter pris på det jeg gjør. Jeg har fått være med på det meste på disse leilighetene, og trives godt i jobben, avslutter Raymond Johansen.
 
Hadde kniven på strupen
Blakstad videregående skole i Aust-Agder slet med umotiverte elever, mye dropout og bransjen var ikke fornøyd med kvaliteten på lærlingene.

- Vi måtte ta noen vågale grep, og ble med på et pionerprosjekt om å bygge små passivhus for Froland kommune. Det gav oss både utfordringer og gode resultater. Nå har både skolen, byggfaget og elevene fått et skikkelig kompetanseløft omkring framtidens byggemetoder som mange i bransjen enda ikke er vant til å forholde seg til. Da blir det konkurranse om de beste lærlingene, konstaterer assisterende rektor, Aadne G. Sollid.

 Vil spre erfaringene
Nå jobber Lavenergiprogrammet med å spre de gode erfaringene fra Blakstad til andre steder i landet, og målet er et nasjonalt utdanningsprosjekt med regionale sentra. I Oslo har vi fått i gang et samarbeidsprosjekt mellom flere skoler der Sogn videregående skole skal stå for den praktiske byggingen av moduler som passivhus.

- Tidligere i år var Lavenergiprogrammet oppdragsgiver i en Grundercamp på samme skole med tema ”passivhus for framtida”. Engasjementet ungdommene viste her og resultatet fra campen var veldig oppløftende. Nå skal flere av ungdommene også være med på passivhusprosjektet på Sogn. Å få passivhus inn i grunnutdanningen vil gi et løft for hele byggenæringen. De unge er sultne på utfordringer og jeg tror at dersom vi kan gi dem kunnskap næringen trenger, er dette en vinn-vinn situasjon, sier Nestvold. 

Kilde: Lavenergiprogrammet