Spennvidden var stor da Undervisningsbygg tirsdag delte ut en pris på 50 000 kroner til fire selskap i konkurransen om å utvikle miljøvennlige og innovative energiløsninger for 16 Osloskoler. Prisen er et resultat av et samarbeid mellom Undervisningsbygg, Oslo kommune og NHO hvor hensikten er å motivere bransjen til å utvikle nye energiløsninger for skolebygg som ligger utenfor fjernvarmenettet i Oslo.
- Det er en glede å dele ut denne symbolske prisen til de fire vinnerne. Dette er starten på en prosess hvor vi i fellesskap skal arbeide med løsningene for å vurdere hvem som er best egnet til å møte energiutfordringene til skolene i randsonen rundt fjernvarmenettet. Prosjektene spenner fra praktiske tiltakt som kan settes i drift i løpet av kort tid, til teoretiske modeller for fangst og lagring av solenergi, samt bruken av biogass fra blant annet avfall og kloakk på skolene, sa administrerende direktør Knut Jonny Johansen i Undervisningsbygg.
Totalt kom det inn 12 forslag i konkurransen om å finne innovative energiløsninger for skolene på Bekkelaget, Bygdøy, Disen, Ekeberg, Engebråten, Grefsen, Grefsen videregående, Holtet videregående, Huseby, Kringsjå/Nordberg, Ljan, Nordstrand, Ris, Slemdal, Sollerudstranda og Svendstuen.
Rask effekt med bioolje
For den tverrfaglige juryen var det avgjørende at løsningene synliggjorde både gjennomføringsevne, driftssikkerhet, investerings- og FDV-kostnader, innovasjon og estimater på miljøgevinsten ved konvertering av energikilden.
- Dersom det er politisk vilje til det, så kan alle skolene i Oslo være oljefrie i løpet av fire år. Teknologien finnes og konvertering av oljekjeler til bruk av bioolje tar ikke mer en to til seks uker. Dette er likevel bare det første av totalt tre trinn som må gjennomføres for å få en stabil og varig energileveranse basert på bioenergi til skolene, sa Jo Helge Gilje som presenterte løsningen fra Ivar Lærum AS.
Solfanger i fotballbanen
Asplan Viak hadde utviklet en løsning med et borehullsbasert grunnvarmelager som lades opp av solvarme fra bakkesolfangere om sommeren. Varmen blir laget i grunnen under skolen og kan gjenbrukes i perioder av året hvor behovet er størst. Løsningen var bygd rundt en fotballbane med rørsløyfer.
- Denne teknologien er benyttet i enkelte anlegg på kontinentet. Vi har tatt erfaringene derfra med oss i konseptet vi har kalt Smart Skolevarme. Vår systemløsning utmerker seg ved at det yter mest på årets kaldeste dag. I tillegg har vi lagt inn en kjele som fyres på bioolje slik at spisslasten også er fornybar, sa administrerende direktør Jo Ulltveit Moe i Asplan Viak etter prisutdelingen.
Representanter for Asplan Viak sitt vinnerforslag: Jo Ulltveit-Moe (Asplan Viak), Per Daniel Pedersen (Asplan Viak), Kaare Gether(NIVA og Gether AS), Helge Skarphaug (NIVA)
Kloakk blir varme
Liquiline AS presenterte en løsning hvor man konverterte gassen fra blant annet kloakken på skolen til biogass som igjen ble bruk til oppvarming av bygget.
- Selve konverteringen av kjelene for å muliggjøre vår løsning er relativt enkelt. Utfordringen vår er at infrastrukturen rundt produksjon og distribusjon av biogass ikke er tilstrekkelig utbygd. I vårt forslag arbeider vi ut fra at gassen renses til 98 prosent Metan og komprimeres til 200 bar på et anlegg på Bekkelaget, før de fraktes til Ris skole hvor flaskene kobles på varmenettet. Biogassen er CO2 nøytral og fjerner nesten all NOX fra gassen noe som er en betydelig fordel for barn med astmaproblemer, sa direktør Terje Simmenes i Liquiline AS.
Terje Simmenes, Liquiline AS
Varmesentraler i ”telefonbokser”
Bioenergi AS la frem et forslag for skolene hvor de baserte seg på at selve varmesentralen og tankene for oppvaring av biobrensel var plassert utenfor selve skoleområdet.
- Vi baserer vårt forslag på 20 års erfaring med bygging og drift av bioanlegg. En av utfordringene vi ofte støter på er at enkelte opplever det som arbeidskrevende å drifte biokjeler i mindre fyrrom, og at det er utfordringer knyttet til å drifte flere bygg. Vi har derfor utviklet en løsning hvor selve biofyren og anlegget etableres utenfor skolen, omtrent som en telefonboks. Dette gjør at kjelen kan levere varme til flere skolebygg spredd utover et større område. Kjelen kobles til et nærvarmenett som distribuerer energien dit det er behov for den, sa daglig leder Erik Nilssen i Biovarme AS.
Erik Nilssen, Bioenergi AS
Her kan du lese mer om vinnerbidraget fra Bioenergi AS.
Videreføring i 2010
Det er første gang Undervisningsbygg deler ut prisen for innovative energiløsninger, og det er i budsjettforslaget for 2010 foreløpig satt av midler til videreføring av prosjektet i 2010. Tiltaket er en del av arbeidet med å nå Oslo kommune målsetting om å redusere klimautslipp med 50 prosent innen 2030.
Kilde: Undervisningsbygg Foto/ Tekst