NRLs Tor Backe ønsker at kravene blir strengere

- Innledningsvis må sies at vi ikke har tilstrekkelig kjennskap til grunnlaget for denne undersøkelsen til å kunne gå god for den. Vi kjenner således ikke til kontrollmetoden, heller ikke type boliger som er undersøkt, alder på disse, beliggenhet, hvem som har stått for arbeidet mm. Byggenæringen har tidligere stilt seg noe kritisk til tilsvarende undersøkelser foretatt av samme selskap, sier administrerende direktør i NRL, Tor Backe til www.vvs-forum.no.

- Når det er sagt, en det imidlertid et faktum at det er avdekket mye feil på våtrom. Det var jo bakgrunnen for at statsråd Kleppa i NRK Forbrukerinspektørene den 14.11. 2007 uttalte at man skulle innføre søknadsplikt på våtrom – noe som ble gjort i 2010 – men som ny statsråd Navarsete deretter reverserte i år fordi det ble for mye byråkrati rundt søknadsbehandlingen. Nå er det igjen overlatt til huseier selv å foreta de disposisjoner som er nødvendig for å unngå fukt og vannskader. Skjønn det den som vil, sier Tor Backe.

Gips er rene trekkpapiret
Fra NRLs side er man ikke overrasket over at det oppstår fukt på baderom. NRL har lenge stilt et spørsmålstegn ved dagens bruk av smøremembran og gips. Gips er jo rene trekkpapiret og suger fukt når membranen ikke lenger holder tett. Membran er et i utgangspunktet et anerkjent og solid produkt – godkjent av SintefByggforsk – men ikke et tilstrekkelig robust produkt når vi vet at tidspress på byggeplass gjør at man ikke har tid til å legge på de seks-sju lag som forutsatt i montasjeanvisningen.

-D et å teste produkter i et laboratorium under kontrollerte former kan ikke sammenlignes med arbeid på byggeplass under varierende forhold og sterkt tidspress. Dertil kommer at folk i dag dusjer mer enn tidligere og det dusjes rett på gulv. Vi har lenge etterlyst større bruk av dusjkabinetter som ville ha hindret fuktskader. Etter nye krav til universell utforming på bad begrenses imidlertid dette alternativet – beklageligvis. Videre er det et tankekors at man benytter trekonstruksjoner i bygninger i Norge – som jo er langt mer utsatt for fukt enn mur- eller stålkonstruksjoner – mens resten av Europa stort sett bygger i mur. Og til slutt – det hevdes at det er 60 muligheter til å gjøre feil i forbindelse med montasje av sluk. Burde vi kanskje bygge baderom uten sluk?, undrer NRL-sjefen.

Kvalitet koster penger
NRL tror det åpenbart kan gjøres mer med kvaliteten på bad. Dette var jo bakgrunnen for at byggebransjen i sin tid utviklet våtromsnormen og kjører kurs i denne. Håndverkerne trenger kompetanse på dette vanskelige området – det er viktig at bedriftene har folkene sine på kurs – det er viktig at man tar seg tid på byggeplass til å bygge i henhold til byggeforskrifter og våtromsnormen - herunder blant annet å følge montasjeanvisninger på de produkter man benytter. Og det er viktig at man kontrollerer det arbeid som er gjort – gjennom ledelsens fokus på kvalitetssikring av utførelsen. Her må man ikke miste fokus!

- Det er kostbart å bygge bad. Er det for kostbart?
- Når det gjelder kostnadene forbundet med å bygge våtrom, er det ingen tvil om at det koster penger for å få kvalitet. Ettersom store deler av rehabiliteringsmarkedet nå faller utenfor søknadsplikt og ansvarsrett, er vi redd for at huseiere i større grad shopper billig i et marked som preges av mye svartarbeid og ufaglært arbeidskraft. Det er det lite å gjøre noe med – bortsett fra holdningskampanjer ("skattedirektoratets kampanje -"handle hvitt") og strengere avkortningsregler fra forsikringsselskaper når det gjelder vannskader som er forårsaket av ufaglærte folk. At man "truer" med uavhengig kontroll fra myndighetenes side er i og for seg positivt, men denne kontrollen gjelder jo bare søknadspliktig arbeid og vil følgelig ikke bli gjort i det uregulerte markedet hvor behovet helt åpenbart er størst.

Spark til myndighetene
Administrerende direktør i NRL Tor Backe kommer inn på dette med takst og tilstandsrapport – og forskjellen på disse – både i kvalitet og pris. Backe sier videre:

- Fra NRL side vil vi i denne forbindelse trekke frem NRLs DDV-instruks (dokumentasjon, drift og vedlikehold) som vi nå etter hvert forventer at våre medlemsforetak fyller ut og leverer kunden. Denne instruksen vil dokumentere hvilke foretak som har vært på byggeplassen, hva som er gjort, hvilke produkter som er installert, hvordan tekniske innretninger skal vedlikeholdes og ikke minst – den vil være vedlagt bilder av skjulte installasjoner for å vise hva som ligger bak vegger og gulv. Med et slikt dokument vil takstmannens jobb bli langt enklere og selger av boligen vil ha et verdipapir som vil gjøre boligtransaksjon langt mer trygg og forutsigbar.

Og så til slutt gir Tor Backe i NRL et lite spark til myndighetene:
- Hvorfor kan man ikke stille minstekrav til kompetansen til aktørene i byggenæringen slik man gjør i andre næringer – i stedet for å slippe hvem som helst inn i næringen (til skade for forbrukeren i det uregulerte markedet) - for deretter å bruke masse tid og ressurser til etterkontroll av det arbeidet som er gjort? Her må noe være galt!