Forskningsprosjektet er gjennomført over en fireårsperiode i regi av Bon Air AS med faglig og finansiell støtte fra YIT AS og Kruse Smith AS. Prosjektleder er dr. scient./Master of Management Ragnhild Wiik.

– Verdensnyheten i dette er at vi kan måle produktivitet på enkeltpersonnivå, opplyser Ragnhild Wiik. – Dette er noe som har vært sterkt savnet – og etterspurt. Poenget er at om vi ikke kan måle produktivitet på individnivå, kan vil heller ikke finne ut hvordan innemiljøet påvirker produktiviteten. Forskningsprosjektet har gått ut på å finne ut hva som hemmer og fremmer produktiviteten i vanlige kontorbedrifter. Resultatene er basert på spørreskjemaundersøkelser, men det er også gjort målinger av forhold som luftfuktighet og temperatur. Prosjektet har munnet ut i en formel basert på over 200 spørsmål i spørreskjemaet. Det formelen kan gi svar på, er spørsmål av typen: Hvis faktor x forbedres fra et nivå til et annet i bedriften eller gruppen, hvor mye forbedres da produktiviteten? Beregningsmodellen er patentsøkt.

– Hvilke faktorer inngår i beregningsmodellen, Ragnhild Wiik?
– Produktivitetetsmålet er basert på hvordan ansatte opplever og reagerer på alle tenkelige sider ved innemiljøet. Fram til nå har innemiljøet vært delt opp i sju enkeltfaktorer, de såkalte ”syv søstre”. Ett av vår resultat er at to av søstrene, dvs. luftkvalitet og temperatur, kommer ut som én og samme søster. Dette bør ikke være så uventet i og med at vi vet at det er en klar dynamikk mellom temperatur, relativ luftfuktighet og opplevelse av luftkvalitet (f. eks. støvinnhold).

– Kan du nevne noen flere resultater fra undersøkelsen?
– Ett viktig resultat er at det fysiske innemiljøet påvirker produktiviteten i samme størrelsesorden som det psykososiale. Med hensyn til det fysiske innemiljøet, er det mest å hente på å forbedre luft-, lyd- og kontorvelvære. I dagens bedrifter er det minst å hente når det gjelder lysforhold. De fleste opplever at lysforholdene er rimelig gode. Et annet viktig resultat er at ansatte i 30-årene kommer ut som mindre produktive enn ansatte i 20-årene og i 45-50 årene. Vårt utvalg av ansatte som er nærmere 60 år og over er for lite til at vi kan si noe her.

Produktiviteten til ansatte er et resultat av stimuli i innemiljøet, ytre stimuli og individunike egenskaper som f. eks. personlighet, evner og helsetilstand som ikke kan forbindes med innemiljøet. Vårt mål i prosjektet er å tallfeste den delen av produktiviteten som er systematisk knyttet til innemiljøet. Hvor mye av produktiviteten som er innemiljøstyrt, varierer fra bedrift til bedrift. Våre resultater tyder på at vi ikke tar hardt i når vi sier at 25 % av de ansattes produktivitet styres av innemiljøet i bedriften. Dette betyr at om vi måler at gjennomsnittlig produktivitet i bedriften har økt med 10 % som følge av f. eks. rehabilitering av et bygg, er det kun 2,5 % av denne økningen som viser igjen på bunnlinjen.

Produktivitet er det essensielle fenomen i enhver bedrift, sier Wiik. – Et viktig og kanskje uventet resultat fra prosjektet, er at opplevd luftfuktighet innvirker sterkt på vår produktivitet. Spesielt viser det seg at den lave luftfuktigheten innendørs om vinteren henger sammen med redusert produktivitet. Jo varmere vi har det inne, jo tørrere blir inneluften. Derfor vil det være lurt å senke temperaturen innendørs for å øke luftfuktigheten. Dette kan føre til en ny æra for motebransjen: lekre, behagelige og varme inneklær. 

 

Dette er innemiljøets syv søstre: 
  • Termisk miljø (kroppens varmebalanse med omgivelsene)
  • Atmosfærisk miljø (luftkvaliteten)
  • Akustisk miljø (støy, etterklangstid, etc.)
  • Aktinisk miljø (kvalitet og styrke på lyset samt stråling)
  • Mekanisk miljø (arbeidsplassutforming, sikring mot skader)
  • Psykososialt miljø (medmenneskelige relasjoner)
  • Estetisk miljø (alt som innvirker på sansene våre, som farger, lukt, etc.)