Norsk miljøvennlig energi

Selv om finanskrisen fører til tap av formuer, tap av arbeidsplasser og i fattige land fare for tap av liv, er de to andre truslene langt mer alvorlige.

I dag står olje, naturgass og kull for 85 prosent av vårt energibehov, men oljereservoarene tømmes. Hvert år bruker vi tre ganger så mye olje som vi finner. Heller ikke naturgassen vil vare lenge, og av fossil energi står vi da stå igjen med miljøverstingen kull. Bruk av fossilt brennstoff har ført til en menneskeskapt global oppvarming. Konsekvensene blir uhyggelig store, dersom vi ikke hurtig får ned klimagassutslippene. Oppvarming over en viss grense frigjør store mengder av metan fra havbunn og tundraområder, og metan er en langt sterkere drivhusgass enn CO2.

Heldigvis opptar klimaproblemene politiske ledere verden over. EU har engasjert seg sterkt, omsider kommer USA med (forhåpentligvis), og også i norsk klimapolitikk er det begynt å skje noe. I tråd med Stortingets klimaforlik blir det nå etablert åtte Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME). Det gjelder energi fra sol, vind, enøk og bioenergi, i tillegg til CO2-deponering og energisparing. En viktig del av løsningen på klimaproblemene må nemlig komme fra ny teknologi.

Regjeringen satser også stort på CO2-deponering på Mongstad og de forsøker å beskytte tropisk regnskog ved å betale for at den ikke skal hugges. Dette er positivt, men ikke nok.

Det er riktig å satse på deponering av CO2. Det er et ubestridt faktum at olje, gass og kull vil stå for mye av verdens energiforsyning i mange år framover. For å unngå for store klimakonsekvenser må derfor utslippene reduseres. Dette må skje selv om en mister anslagsvis 15 - 20 prosent av energien i prosessen med utskillelse og lagring av CO2. Samtidig må en finne løsninger for å trappe bruken av fossil energi sterkt ned. Da trengs det kunnskap og forskning i verdensklasse.

Regjeringen har nylig opprettet åtte forskjellig forskningssenter med hvert sitt ansvar for å angripe problemstillingene fra mange kanter. Det er:

- BIGCCS: tekniske løsninger for CO2 fangst og lagring. Ledes av SINTEF med NTNU som partner

- SUCCESS: underjordisk lagring av CO2. Her samarbeider åtte fagmiljø.

- CenBio: arbeider med bioenergi og skal satse på å utvinne biodrivstoff fra skog. Sentret ledes av UMB (Universitet for miljø og biovitenskap) på Ås, med deltakelse fra tre grupperinger på Ås og to i Trondheim.

- Det blir to senter på offshore vind. Det ene vil i hovedsak satse på teknologiutvikling, mens det andre skal arbeide med kartlegging av vindfeltet og instrumentutvikling. I alt er sju fagmiljø involvert.

- Senter for miljødesign og fornybar energi ledes av SINTEF med NTNU og NINA som partnere. Formålet er en skånsom utbygging av fornybar energi, med hovedvekt på vannkraft. De vil også se på samspillet mellom vannkraft, vindkraft og andre energiformer.

- Norsk forskningssenter for solcelleteknologi ledes av IFE med NTNU, UiO og SINTEF som samarbeidspartnere og vil arbeide med materialer til fremstilling av solceller.

- The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) ledes av NTNU med SINTEF som samarbeidspartner. Mål: Bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon og bruk.

Dette er svært gode tiltak. Nå er det opp til forskningsmiljøene å utnytte disse mulighetene. Ingen statlige bevilgninger går til bygninger eller opprettelse av nye organisasjonsenheter. Her dreier det seg om økt samarbeid og styrking av eksisterende miljø. Samarbeidet bør også omfatte norske grupper utenfor sentrene, og mellom ulike senter på beslektete områder.

Ved hjelp av energisparing og fornybar energi må bruken av fossilt brensel ned. Kanskje kommer en heller ikke utenom kjernekraft. I tillegg må befolkningsveksten stanses og etter hvert reverseres. Skjer ikke dette på annen måte, så vil det nok komme til å skje pga. sult og krig.

I et demokrati er det viktig at et stort flertall forstår situasjonen og er villig til å handle. Derfor er det svært bekymringsfullt at flere toneangivende norske økonomer argumenterer mot ny fornybar energi med kortsiktige økonomiske argument, for eksempel hva det i dag koster å produsere strøm fra et gasskraftverk. Med økt ressursknapphet og økt kjennskap til global oppvarming, vil gassprisene måtte stige.

Vi må ta utgangspunkt i den langsiktige løsningen, og arbeide for å legge til rette for den. Vi kan ikke ta de billigste tiltakene først. I tilfelle skyves nødvendige langsiktige tiltak ut i tid og neste generasjon stilles ovenfor en fullstendig umulig oppgave. Vi kan heller ikke se på energiforsyning til Norge isolert. Norge er fullstendig avhengig av resten av verden. Det er verken klokt eller moralsk akseptabelt å sitte på en privilegerte grein og fortelle at treet som greina sitter på får klare seg selv!