Norges mest fremtidsrettede byggautomasjonsprosjekt

Med toppscore på både kvalitet og pris i anbudskonkurransen vant GK prosjektet innen byggautomasjon for 200 av Statsbyggs eiendommer, som utgjør til sammen 2 millioner kvadratmeter.

- Vår løsning for Statsbygg har avansert funksjonalitet som ikke tilbys av andre som standard, dessuten er vårt system ifølge Statsbygg selv mer fremtidsrettet, sier prosjektleder for GK, Ida Borgan Eriksen.

Statsbygg ønsker et felles sentralt driftssystem for de 200 eiendommene som omfattes av prosjektet, og pilotfasen som varer frem til mai 2021 omfatter åtte bygg, deriblant Nobels Fredssenter i Oslo og Gulating Lagmannsrett i Bergen.

- GK og Piscada har gått sammen for å utvikle et skybasert system for byggautomasjon, forteller Ida. Med det har vi skapt det mest fremtidsrettede prosjektet innen byggautomasjon, og etter min mening også det mest spennende.

I dag er det fleste systemer bygget opp slik at driftspersonell må kjøre ut til de ulike eiendommene for å lese av data lokalt. Det endrer seg nå som Statsbygg får en skybasert plattform med høy tilgjengelighet på både pc og mobil.

- I dette prosjektet jobber det både en prosjekteringsleder og flere automasjonsingeniører som blant annet utvikler grensesnittet mot driftspersonellet. En viktig nøkkel er å presentere relevant data fra eiendommene for å ta riktige driftsbeslutninger, både med hensyn til energi og komfort.

Bedre energioppfølging

Energioppfølgingsystemet (EOS) GK implementerer vil bidra til langt smartere styring av eiendommene til Statsbygg.

Ida Borgan Eriksen er prosjektleder for GKs prosjekt for Statsbygg.- Behovsstyrt ventilasjon er én av mange måter vi kan påvirke energibruken i byggene, og det vil gi store miljøbesparelser, forteller Ida. Vi skal huske at bygg står for rundt 40 % av energibruken og utslipp av klimagasser i verden. Skal vi nå FNs bærekraftsmål er denne bransjen noe av det aller viktigste å ta tak i.

Systemet til GK anslås å kunne redusere energibruken til Statsbygg med 15-20 %, tilsvarende 54 millioner kroner i året. I tillegg kommer miljøgevinsten fra at driftspersonell i langt mindre grad har behov for å kjøre til de ulike eiendommene, som kan ligge langt unna hverandre. Den totale besparelsen er dermed estimert til 69 millioner kroner.

- Litt av årsaken til at jeg valgte å bytte til byggebransjen er nettopp dette betydelige potensialet og den store utviklingen bransjen går gjennom. Jeg tror vi kan være såpass ærlige og si at eiendomsbransjen har vært litt sen i avtrekkeren når det kommer til digitalisering og teknologisk utvikling, men det er nå historie. Det er gøy å få lov til å være en del av denne endringen.

Hvor smarte kan bygg bli?
Når Statsbygg skal samle informasjon fra 200 eiendommer, vil det generere store mengder data. Nøkkelen til suksess er å organisere og presentere denne dataen på en god måte for å gi verdifull informasjon til brukerne.

- Vi bruker maskinlæring for å sortere ut viktig informasjon fra mindre viktig informasjon. UX-designere jobber med å presentere dette på en intuitiv måte for brukerne, som ofte er ikke-teknologer. Litt for mange av dagens systemer bærer nemlig preg av å være laget av teknologer for teknologer, med en altfor høy brukerterskel. Det gjør vi noe med.

Det ligger mye teknisk utvikling av systemet fremover, og hvor smarte byggene kan bli vil kun tiden vise. Under testing har GK sett at byggene selv kan varsle om unormalt høyt energiforbruk fra en uke til en annen, og kommer i tillegg med forslag for å korrigere det.

- En av våre hypoteser er at vi vil kunne gå fra kalenderbasert vedlikehold til tilstandsbasert vedlikehold. I stedet for å reaktivt reparere et bygg kan vi med prediktive analyser treffe tiltak tidlig for å slippe reparasjon.

GK er fortsatt i startgropen med tanke på potensialet ved maskinlæring. Smarte teknologer med fokus på bærekraft og kompetanse innen alt fra prosjektledelse, analyse, maskinlæring og UX vil sammen bidra til å se hvor langt bransjen kommer.