Endringene innebærer blant annet at det blir frivillig for tiltakshaver å søke kommunen om godkjenning, og at man kan velge om man vil benytte ansvarlig foretak eller søke ansvarsrett som selvbygger. 

Da Stortinget skulle revidere Plan- og bygningsloven, ble reduksjon av byggeskader trukket frem som prioriteringsområde, og da med fukt som hovedfiende. For å få bukt med den negative vannskadestatistikken ble det derfor vedtatt at det skulle innføres søknadsplikt på våtrom for å sikre at det kun var ansvarlige foretak som utførte denne typen arbeid, for dermed å redusere antall byggeskader forårsaket av svartarbeid og ufaglært arbeidskraft. NRL stiller seg meget undrende til at departementet nå går i mot Stortinget, når de ønsker å gjøre ordningen frivillig og dermed åpne for et økt antall selvbyggere og foretak uten godkjenning for ansvarsrett. Det er tydelig at Navarsete har latt seg påvirke av de negative presseoppslagene tilknyttet søknadsprosedyren og byråkratiet rundt søknadsplikten, men det er trist at hun i stedet for å løse de konkrete problemene knyttet til den praktiske løsningen av saksbehandlingen, nå kaster spedbarnet ut med badevannet og forkaster en ordning store deler av bransjen selv har etterlyst.

I forbindelse med Statsrådens forrige utspill vedrørende denne saken (18.3.2011 )da det ble bestemt at ordningene skulle revideres, bad Navarsete bransjen om å komme med innspill på gode løsninger. NRL utarbeidet den gang et grundig løsningsforslag med utgangspunkt i å forenkle den altfor omstendelige og kostbare prosessen, som var utarbeidet basert på langt mer omfattende byggesaker enn de behov som er aktuelle for våtrom. NRLs forslag var todelt:

a) Begrense ansvarlig søker til å kun være ett foretak per våtromssøknad. Dermed ville kommunenes saksbehandlingstid og kostnader for bedrifter og forbrukere kunne reduseres betraktelig.
b) Redusere søknadspapirene til ett forenklet skjema tilpasset reelle behov. NRL ønsket at prosedyren skulle endres fra en søknadsprosess til en ren registrering av oppdrag. Slik ville man sikret at involverte bedrifter kunne dokumentere kompetanse og kommunen ville ved en eventuell tredjepartskontroll kun ha en adresse å forholde seg til.

Nevnte forslag ble presentert på en workshop initiert av Statens Bygningstekniske etat (BE), hvor det mottok full støtte fra forsamlingen bestående av BE, kommuner, byggherrer og representanter fra rørbransjen.

Forslaget som nå er sendt på høring er i beste fall naivt, hvis KRD nå tror at forbrukere og bedrifter vil bruke tid og ressurser på en søknadsprosess som er kostbar, langdryg og som i praksis vil oppfattes som unødvendig. Heldigvis er saken kun til høring, ingenting er foreløpig vedtatt og bedrifter må fortsette sitt daglige virke med allerede innarbeidede rutiner frem til endelig beslutning fattes. NRL vil i samarbeid med Norske Murmestres landsforening og Byggmesterforbundet utarbeide et grundig høringssvar som vil bli offentliggjort så snart det foreligger.