Arbeidsgruppen for Energieffektivisering av bygg nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet leverte sin rapport i fjor. En av konklusjonene er at „Stram behovsstyring av oppvarming, ventilasjon, lys og utstyr er helt avgjørende for å få et reelt lavt energibehov spesielt på yrkesbygg, men også på boliger.“ Rapporten inneholder svært gode forslag til konkrete virkemiddelpakker for energieffektive bygg. Rapporten framhever imidlertid „At det er betydelig usikkerhet når det gjelder hvor mye ulike teknologi (eksempelvis tilstedeværelsesstyring, dagslysstyring og CO2styring) bidrar til reell energibesparelse, og det er derfor ønskelig å evaluere dette på et betydelig antall prosjekter.“

Mer forskning er sikkert nødvendig, og ikke minst bedre oppfølging og måling etter at bygget er satt i drift. En stor del av svaret ligger i imidlertid i dagen og trekkes fram i Sintef/Multiconsults rapport ”Passivbygg som forskriftskrav“ fra 2009:
”Passivbygg stiller høye krav til ventilasjonsanlegg, varmegjenvinnere og oppvarmingskilder. I tillegg stilles det krav til sensorer og styringssystemer for brukerstyring av teknisk utstyr. Dette er imidlertid teknologier som benyttes i dag, men omfanget av feil og problemer er fortsatt for stort. Det har vist seg at kombinasjon og samspill mellom flere typer avanserte tekniske systemer ofte er en utfordring i byggeprosjekter. Utfordringene hviler mer på samarbeid og koordinering enn på tekniske muligheter. Det forventes at skjerpede energikrav vil drive frem nye samarbeidsformer og kontraktsformer mellom leverandører, entreprenører og prosjekterende av tekniske fag. Dette vil medføre utfordringer innen prosjektledelse.“


Saken fortsetter under bildet:

Givere

Et godt behovsstyrt ventilasjonsanlegg er i utgangspunktet hverken mer kostbart eller komplisert enn et mer tradisjonelt VAV anlegg dersom man har en klar målsetning og kjører en helhetlig prosess fra prosjektering til innkjøring. Det krever imidlertid effektivt samspill mellom de tekniske disiplinene og bevissthet i gjennomføringen:

1. Overordnet byggeprosess. Det starter med omforente mål i prosjektering og deretter en helhetlig prosess fra prosjektering via anbud, installasjon og igangkjøring til drift. Utvidet bruk av BIM systemer vil medvirke til mindre feil og improvisasjon samt bedre samarbeid mellom fagene, men om målsettingen endres underveis er både de beste systemer og prosjektledere fort ute å kjøre. I mange prosjekter endrer man både soneinndelingen og teknologi for behovsstyring underveis. Alle områder med varierende personbelastning bør ha behovsstyring basert på temperatur og CO2; kontorlandskap, delte kontorer, møterom og andre fellesarealer.

2. Valg av tekniske løsninger.
Alan Shepard (den første amerikaner i rommet) ble spurt om hva han tenkte på da han lå der og ventet på oppskytningen: ”At hver eneste del av hele raketten var produsert av den med det laveste anbudet.”

Det hjelper ikke med de beste reguleringsalgoritmer om man ikke har stabile og nøyaktige målinger. Det finnes nå givere som er langtidsstabile og kan sikre robust regulering år etter år upåvirket av endringer i byggets bruksmønster eller drift. Det er dessuten svært små prisdifferanser mellom ulike CO2 givere i det norske markedet.

3. Gjennomføring av installasjon og innregulering.
Selv det best planlagte prosjektet med de beste tekniske løsninger kan feile på grunn av problemer som oppstår under gjennomføring.

En undersøkelse i California fra 2010 kartla at mer en 50 % av problemene med behovsstyrt ventilasjon var relatert til installasjon og igangkjøring: uheldig plassering, feilkopling, feilaktig oppsett i SD-anlegg, dårlig innregulering m.v. (De resterende problemene skyltes stort sett dårlig langtids-stabilitet.) Det er ingen grunn til å tro at forholdene er særlig annerledes her.

God prosjektering skal sørge for riktig plassering av givere i rommet. Har man valgt sensorer som er enkle å installere og som måler riktig umiddelbart, kan man raskt verifisere funksjon på SD-anlegget og dessuten velge å foreta innregulering umiddelbart. Ved en rask og rett fram prosess kan mange feil unngås.

En arbeidsgruppe fra bransjen jobber nå fram enkle prosedyrer og sjekklister for installasjon, igangkjøring og ikke minst driftsovervåkning. Målsetningen er å sikre godt samspill mellom ventilasjons og automasjonsleverandører og oppfylle de spesifiserte kravene til luftkvalitet og energisparing ut fra objektive og målbare kriterier.

Konklusjonen må være at mye mer av potensialet for energisparing fra behovsstyrt ventilasjon kan tas ut nå med relativt enkle grep. Byggebransjen har gode tiltak i gang for å sikre bedre samspill og helhetstenkning. Teknologi er tilgjengelig som sikrer både enklere innkjøring og bedre langtidsstabilitet. Så får vi håpe at myndighetene i tillegg finner fram til en riktig kombinasjon av forskriftskrav og virkemidler.

Fakta Optosense
-Produktene fra OptoSense gir høy nøyaktighet (CO2 +/- 30 ppm og temperatur +/- 0,5 °C) kombinert med langtidsstabilitet, for å sikre godt inneklima med lavest mulig energi og driftskostnader. 

-OptoSense er basert på unik norsk teknologi som måler absolutt CO2 nivå og sikrer stabilitet ved støpte holografiske referanser.

-OptoSense givere og romregulatorer er også tilgjengelige med Modbus grensesnitt for enkel integrasjon direkte mot SD-anlegg. Nå lanseres også en regulator med integrert tilstedeværelsessensor med funksjoner for automatisk forsering av ventilasjon, lysstyring med mer.