Miljøvennlig teknologi
Det er lagt vekt på miljøvennlig teknologi, og Sørhellinga har vakuumtoaletter, separate avløpsledninger for gråvann og svartvann, samt separat vanntilførsel til spyling i toalettene. I løpet av høsten 2008 skal gråvannet ledes til biologisk rensing i et utvendig biofilter som UMB har under bygging på sørsiden av Høgskoleveien.
Sørhellinga
Sørhellinga ble bygget i 1979. Formålet med rehabiliteringen har vært å åpne bygningen og gjøre den mer tilgjengelig, samt foreta en oppgradering og tilpassing til framtidig bruk. Bygningens areal er 10.170 kvadratmeter
Bygningsmessige arbeider
En hovedutfordring har vært å gjøre en rektangulær, mørk og dyp bygning i fire etasjer om til en bygning hvor dagslyset trenger inn over alt. Det er derfor etablert to lysgårder mot endene av bygningen og en lysslisse i midtsonen. Åpningen av de indre arealene med lysgårder, lysslisse og bruk av glass i innvendige vegger har resultert i en lys, åpen og brukervennlig bygning. Kun betongdekker, betongsøyler og to gavlvegger i tegl ble beholdt da rehabiliteringen startet. Det er brukt massivtre i langfasadene i nord og sør.
Funksjoner
Institutt for naturforvaltning er endelig samlet i lokaler godt tilpasset instituttets forsknings- og undervisningsaktiviteter. Sørhellinga framstår som nytt og moderne, og har gode undervisningsrom, grupperom og arbeidsplasser for studentene. Arealutnyttelsen er betydelig bedre enn i den opprinnelige bygningen.
Byggeprosjektet
Prosjektet er levert på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rehabiliteringen av Sørhellinga startet høsten 2006 og bygningen stod ferdig til skolestart august 2008. Prosjektkostnaden er 181 875 000 kroner. Prosjektleder i Statsbygg er Trond Liane. Arkitekt for prosjektet er Planforum arkitekter as. Ansvarlig for gjennomføringen av kunstprosjektet er Kunst i offentlige rom (KORO).
Kilde. Statsbygg
