Må øke tempo i utskifting av vann- og avløpsrør

Tekst og foto: Bjørne Jortveit informasjonsansvarlig i Framtidens byer Kristiansand.

Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS har på bakgrunn av vedtak i kommunens kontrollutvalg gjort en revisjon av kommunens innsats når det gjelder klimatilpasning. Revisjonen skulle også vurdere hvor godt rustet kommunen er til å møte forventede klimautfordringer.

Revisjonsrapporten forelå 22. august 2011. I revisjonen er det tatt utgangspunkt i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse som er innarbeidet i kommuneplanen.
Det er revidert på innsats innen følgende tema:
• Rasrisiko
• Vann- og avløpsnettet
• Overvann og flom
• Havnivåstigning og springflo
• Arealplanlegging
Revisjonen er langt fra bare kritisk til kommunens innsats. Kommunen får ros for mye av sin satsing. At kommunen deltar i Framtidens byer trekkes også fram som svært positivt, og at dette har økt satsingen på klimatilpasning. I Framtidens byer deltar Kristiansand sammen med 12 andre av de største byene. Prosjektets mål er å redusere klimautslipp og ruste kommunene til å takle klimaendringer.

Biltrafikk og arealpolitikk
Revisjonen gjelder kommunens forvaltningsregime og ikke politiske beslutninger. I revisjonsrapportens innledning pekes det likevel på at restriktive tiltak for å redusere biltrafikk vil ha størst effekt for å redusere klimautslipp i Kristiansand. Om dette kan gjennomføres, avhenger av politiske vedtak.

På samme måte peker revisjonen på at langsiktig arealpolitikk, der man bygger en tettere by, vil ha stor betydning for å redusere klimautslipp per innbygger. Også på dette området setter politikk begrensinger for hva som er mulig å oppnå. Det pekes blant annet på at kommunens næringsselskap KNAS i liten grad vektlegger klimahensyn i utvikling av nye arealer. Dette står i motstrid til kommuneplanens vektlegging av klima og bærekraftig utvikling.

Behov for ROS-analyse klima
Revisjonen konkluderer blant annet med at det er behov for å lage en egen risiko- og sårbarhetsanalyse spesifikt rettet inn mot klimatilpasning. Det bør skje som en del av neste rullering av kommuneplanen.

Rasrisiko
Kommunerevisjonen gir generelt ros til den risiko- og sårbarhetsanalysen kommunen utarbeidet for et par år siden. Men spesielt når det gjelder identifisering av rasrisiko og rassikring, slås det fast at det trengs bedre kartlegging. Det må også på plass rutiner for oppfølging. Topografien i Kristiansand med bratte heier gjør at veldig mange steder er rasutsatte. Eksempelvis falt det ned store steinblokker ved bomstasjonen på Sødalsveien for halvannet år siden. Villere klima med økt nedbør før til stadig større fare for ras generelt.

Vann og avløpsnettet
I revisjonsrapporten karakteriseres tilstanden i vann- og avløpsnettet (drikkevannsledninger og kloakkrør) som alvorlig. Ifølge SINTEF vurderes over en tredjedel av kommunens vannledningsnett til å være i ”dårlig” eller ”svært dårlig” stand. Kristiansand er samtidig blant den tredjedelen av kommunene med lavest fornyingstakt for ledningsnettet. Statlige myndigheter anbefaler en utskiftningstakt på 100 år og raskere.

Skal man klare å gjennomføre en utskifting på 100 år, betyr det at 1 % av ledningsnettet må skiftes ut hvert år. I Kristiansand er situasjonen nå at 0,8 % av vannledningene skiftes ut per år, og bare 0,5 % av kloakkrørene. En utskiftningstakt på godt over 150 år!

Et stadig større etterslep på vann- og avløpsnettet gjør det mer og mer klimasårbart. Et varmere og villere klima vil true drikkevannskvaliteten, siden faren for at kloakk og helsefarlig myrvann kan trenge inn i drikkevannsledningen vil øke. Stadig dårligere kloakkrør vil også føre til mer lokal forurensing. En økende andel av kloakken vil ikke nå fram til renseanlegg.

Overvann og flom
Kommunen får ros for å ha gjort tiltak for å sikre at mer vann problemfritt kan passere i flere viktige bekkedrag i byen. Det er også gjort store investeringer i å legge overvannsledninger med større kapasitet, blant annet i Kvadraturen. Likevel anbefaler revisjonen at kommunen gjør en enda større innsats for å redusere overvannsmengden som tilføres ledningsnettet.

Overvann er nedbør som finner sin vei på vei mot havet i bekker, i egne overvannsledninger eller sammen med kloakk i kloakknettet. Ved flom viser det seg dels at overvannledningene ikke har plass til alt vannet, og at klakknettet ikke har rom for alt vannet. Vannet må likevel fram, og fører blant annet til at vannet finner veien inn i bygninger – særlig kjellere i private hus, at veier påføres skade osv.

Et varmere og villere klima gir mer nedbør og mer overvann. For Kristiansand kommune betyr dette millionutgifter.
I kommunes nye sanitærbestemmelser er det gitt føringer i retning av at overvann skal håndteres på egen eiendom, og at kommunen kan kreve bygging av fordrøynings-basseng før påslipp til kommunal avløpsledning. Ikke minst er det viktig at det i nye utbyggingsområder nøye planlegges hvilke veier overvannet skal gå, slik at det ikke fører til skader ved flom.

Produksjon av drikkevann og rensing av kloakk
Revisjonen mener at selve produksjonen av drikkevann og selve rensingen av kloakk er tilfredsstillende, også med tanke på utfordringene et endret klima vil gi. Da siktes det blant annet til planene om å rense all kloakk på et utvidet renseanlegg på Odderøya, og planer om drikkevannssamarbeid med Lillesand for å sikre drikkevannsforsyning.

Havnivåstigning og springflo
Revisjonen er tilfreds med de nye kommunale retningslinjer som er vedtatt byggehøyder, sett i forhold til forventet havnivåstigning. Det er nå ikke tillatt å bygge under 3m+. Og dersom det søkes om å bygge under 5 m+, skal det konsekvensutredes. Men det er like fullt et problem at det i eksisterende bebygde områder finnes en god del bygninger i risikosone i forhold til dagens springflo og i forhold til forventet havnivåstigning. Dette må kommunen ta inn over seg og gjøre noe med.

Arealplanlegging
Revisjonen påpeker at sjekkliste for beredskap brukes i all utarbeidelse og endringer i alle typer plan- og byggesaker. Eksempelvis bør sannsynlighet for vann i planlagte kjellere avklares på forhånd. I slike saker er det særdeles viktig med gode rutiner slik at man drar nytte av kunnskap og kompetanse som andre etater i kommunen har.