De er fornøyd med varmepumpen etter at de ble forklart hvordan de kunne regulere ned viftehastighet på innedelen på varmepumpen. Den stod på maks hastighet, når den ble satt på normalt eller automatisk merket de ikke lengre noe til luftstrømmen fra varmepumpen. Det er bra.
Undersøkelsen som Baardsen referer til (Even Bjørnstad, Jorunn Grande, Roald Sand, Christian Wendelborg. Evaluering av tilskuddsordningen til varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer 2005) har få spørsmål av relevans for inneklima. Vi kan likevel sammenligne varmepumper og pelletskaminer som viser at begge produktene gjør det lett å holde jevn temperatur, men når det gjelder klage på ”tørr luft” kommer pelletskamin bedre ut enn varmepumpene. For øvrig mangler data som gjør det mulig å tolke resultatene i forhold til inneklima. Samlet indikerer likevel resultatene at luft-til-luft varmpumper neppe er et vesentlig inneklimaproblem i Norge, men hvordan de ligger an i forhold til andre varmekilder vet vi lite om. Heller ikke hvordan de påvirker forholdene for grupper med følsomme luftveier. For pelletskamin er det resultater som viser at den gir god varmekomfort, uten at det vises tilsvarende resultater for de som har varmepumpe, hvorfor? Det er klart at studien ikke primært er lagt opp for å studere effekter på og av inneklima.
I en stor studie av leiligheter i Stockholm på 90-tallet utført av Karin Engvall og medarbeidere, hadde mer enn 90% vannbåren varme. Av 3241 leiligheter hadde kun 71 elektrisk oppvarming og 44 hadde varmepumpe. Både de med el-varme og de med varmepumper hadde økning av alle registrerte symptomer sammenlignet med de som hadde vannbåren varme. Symptomene var øyeirritasjon, nesesymptomer, halsplager, hoste, irritert hud i ansiktet, hodepine og trøtthet.
Dette dreier seg altså i hovedsak ikke om sykdom men om kvaliteten på innemiljø. Vannbåren varme var altså klart bedre for inneklima enn både varmepumper og el-ovner. Resultatene for varmepumper var så klare at forfatterne anbefalte å gjøre ytterligere undersøkelser av dette. Ingen av de som har ansvar i denne sammenhengen har hittil funnet det bryet verdt å følge opp dette i Norge hvor vi nesten kun har el-varme og snart ganske mange med luft-til-luft varmepumper.
Referanser:
Engvall K, Norrby C, Norbäck D. Ocular, nasal, dermal and respiratory symptoms in relation to heating, ventilation, energy conservation, and reconstruction of older multi-family houses. Indoor Air 2003; 13: 206-211.
Engvall K 2003. A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för medicinska vetenskaper, Arbets- och miljömedicin. Universitetet i Uppsala. http://publications.uu.se/theses/abstract.xsql?isbn=91-554-5677-4 og
http://www.diva-portal.org/diva/getDocument?urn_nbn_se_uu_diva-3506-1_fulltext.pdf
