Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt såkalte side-by-side-kjøleskap med ismaskin. De har forårsaket så mange vannskader at rørleggere er skeptiske til å montere dem. Denne situasjonen kunne vært unngått hvis lovgiverne hadde vært mer konsekvente.

Kjøleskap med isbitmaskin er definert som et elektrisk husholdningsapparat, og hører derved inn under Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Men disse kjøleskapene har vanntilførsel, og i følge teknisk forskrift i plan- og bygningsloven skal alle apparater med vanntilførsel ha avløp til sluk (mer om dette i avsnittet Catch 22 til slutt).

– Dette er en inkonsekvens bransjen må leve med. Den har stilt mange rørleggere overfor spørsmålet om når han skal nekte å montere et produkt kunden har kjøpt andre steder enn hos en rørleggerbedrift. Nå får folk tak i varer gjennom varehus og over Internett, og ofte kommer varene fra land hvor kravene er helt forskjellige fra Norge. Da kan det bli en vanskelig balansegang for rørleggeren som vil være høflig og hyggelig.

– Hva er det vanligste problemet med utstyr som rørleggeren ikke er fortrolig med, Tor Backe?
– Det er vanntrykket. Vi ser mye utstyr som ikke er beregnet på norsk vanntrykk. I Syd-Europa er vanntrykket så lavt at det nærmest bare renner. Et kjøleskap med isbitmaskin som holder tett der i et par tiår, vil kanskje begynne å legge etter få dager når det monteres i Norge og utsettes for 5 - 6 bar trykk.

Skal, skal ikke?
– Kjøleskap med ismaskin er det produktet som har vært mest fremme i fagpressen, og som regel er de kjøpt hos en antatt seriøs elektroforhandler. Men hva med alt som folk kommer trekkende med fra de forskjelligste kilder, for eksempel en steamdusj til 16 000 kroner. Når skal rørleggeren si nei, Tor Backe?

– For salg til private finnes ingen lovparagraf som tilsvarer forbudet mot nektelse av forretningsforbindelse mellom næringsdrivende. I prinsippet kan rørleggeren derfor nekte å montere utstyr han ikke liker fargen på. Men rørleggeren vil oftest både være hjelpsom og høflig. Hvis kunden kommer med et produkt som er CE-merket og testet etter gjeldende europanorm IEC 61770, er rørleggeren fri for ansvar hvis produktet monteres i samsvar med monteringsanvisningen. Men rørleggeren har alltid et profesjonsansvar, en omsorgsplikt overfor kunden, selv om han ikke har levert varen.

Tor Backe kan vise til brev fra tre ledende produsenter av "side-by-side" kjøleskap med ismaskin – Miele, Electrolux og Whirlpool. Alle skriver de at produktet fyller alle norske krav.
– Men så vidt vi vet stiller alle produsentene rørleggeren overfor et dilemma hvis han skal rette opp en lekkasje og ser at problemet ligger i produktet. I garantien står det som regel at "slanger og koblinger må kun erstattes med originale deler fra produsenten". Men hva så, hvis rørleggeren mener at disse delene ikke holder mål?

– Kjøleskapene er et spesielt produkt fordi det ikke kreves godkjenning etter plan- og bygningslovens TEK. De fleste VVS-produkter er enklere å forholde seg til fordi de faller innunder TEKs krav til godkjenning av bygningsprodukter. Da har den som introduserer produktet på det norske marked en plikt til å dokumentere at det oppfyller kravene i byggeforskriftene, til norsk byggeskikk, norsk klima og f eks norsk vanntrykk. Men hvor klager du på steamdusjen du kjøpte på Internett, og hvem betaler rørleggeren for de to timene det tar ekstra å montere et dusjkabinett han ikke kjenner? Det er helt åpenbare fordeler ved å la rørlegger montere og stå inne for produkter han selv forhandler, som han monterer jevnlig og hvor han kjenner leverandøren og hva denne står inne for av kapasitet, kvalitet og service.

Tilbake til faghandelen
Den forbrukerrettede handelen med rørleggerprodukter i Norge er utypisk for Europa, ved at fagkjedene har beholdt en så stor markedsandel på synlige produkter. Men samtidig øker salget av slike produkter i byggevarehusene, på Ikea og over Internett. Det har lenge vært spådd at Norge vil få et handlemønster som på Kontinentet, der det vanlige er at forbrukeren kjøper produktene i et varehus og at de så monteres av en rørlegger. Men kanskje blir det kontinentet som kommer til oss, sier administrerende direktør Tor Backe.
– Tilbakemeldinger fra Frankrike viser at faghandelen har begynt å vinne tilbake markedsandeler. Kanskje har de studert norske baderomskjeder, eller kanskje har publikum oppdaget at trygghet kan være verdt noen kroner.

Catch 22
"Catch 22", eller "Paragraf 22" som boken heter på norsk er et begrep. Siden den manglende konsekvensen i lovgivningen som gjelder kjøleskap med ismaskin kan minne om denne paragrafen, har underholdningsavdelingen i VVS-forum oppfordret meg til å ta den med her. Nedenstående er hentet fra Wikipedia.

Paragraf 22 er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren Joseph Heller (1923-1999) i 1961. Den regnes først og fremst som en antikrigsroman, men er også en kritikk av byråkrati generelt. Boken følger den oppdiktede bombesikteren «kapt. Yossarian» og et antall andre amerikanske flysoldater under andre verdenskrig på den italienske øya Pianosa, sør-vest for Elba.

Det logiske begrepet «catch 22» forklares tidlig i boka:
"Det fantes bare én paragraf, og det var paragraf 22, som sa at bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og overhengende farer var et produkt av en fornuftig tankeprosess. Orr var sinnssyk og kunne bli fritatt. Alt han hadde å gjøre var å be om det, men så snart han gjorde det, var han ikke lenger sinnssyk og måtte fortsette å fly. Orr måtte være sinnssyk for å fortsette å fly og frisk hvis han ikke gjorde det, men hvis han var frisk, måtte han fly. Hvis han fløy, var han sinnssyk og behøvde ikke å gjøre det, men hvis han ikke ville, var han frisk og måtte. Yossarian var dypt grepet av paragraf 22s innlysende klarhet og plystret imponert.
«Det er sannelig litt av en paragraf, denne paragraf 22,» bemerket han.
«Det er den beste paragraf som finnes,» samtykket doktor Daneeka.

Joseph Heller: Paragraf 22. Oversatt av Herbert Svenkerud. Nasjonalforlaget. Oslo. 1963.