Dette sier Arve Heistad og Razak Seidu, begge doktorstipendiater ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, til Oval-Info nr. 4, desember 2007. Oval-Info utgis fire ganger i året av Opplysningsutvalget for VA-ledningsnett.

Arve Heistad og Razak Seidu samarbeider nært med vitenskapelige miljøer i Sverige for å ta i bruk analyseverktøy som skal hjelpe norske vannverkseiere med å sikre folkehelsen. For trygt vann er langt mer enn vannbehandling ved renseanlegget.

– De vannfaglige miljøene her i landet har lenge vært svært opptatt av utslipp av næringsstoffer og påfølgende algevekst. Hygieniske sider ved avløpshåndteringen har hatt mindre oppmerksomhet. Svikt i hygieniske barrierer forekommer i alle typer drikkevanns-renseanlegg, og da blir råvannskvaliteten avgjørende. Men selv med god råvannskvalitet og optimal vannbehandling vil forurensning av drikkevannet kunne skje i distribusjonsnettet dersom rørsystemet ikke holder tett.

Selv om tarmbakterien E.coli blir brukt som indikator, er det virus og parasitter som skaper størst bekymring, fordi mange av disse er tøffere å knekke enn f.eks. E.coli. De minste virusene er 0,00002 mm i diameter, eller 1/200 av en Giardia-cyste. Vi vet lite om forekomsten av viruscyste. I hvilken grad disse finnes i råvannet og hvor ofte/i hvilke konsentrasjoner disse slipper gjennom de hygieniske barrierene, er fortsatt like uklart, forklarer Heistad.

– Og situasjonen blir stadig vanskeligere. Økt reisevirksomhet og matvareimport gir oss stadig nye virus, bakterier og parasitter å bekjempe, og den globale oppvarmingen vil påvirke spredningen og overlevelsen av disse i miljøet, tilføyer Seidu.

Forurenset drikkevann er ikke et problem bare i U-land. Hvordan skal fremtidig infrastruktur planlegges for å møte de hygieniske utfordringene som vil følge av de varslede klimaendringene, og hvor bør innsatsen legges i utbedring av eksisterende anlegg.

I doktorgradsarbeidene brukes et analyseverktøy som gjør det mulig å beregne risiko for sykdomsutbrudd på grunn av problemer med ledningsnett, midlertidig nedsatt rensefunksjon, periodevise tilførsler av forurensninger i nedbørsfeltet, etc. Ulike scenarier kan simuleres, og en kan dermed identifisere de mest kritiske faktorene som påvirker helserisikoen. Slike analyser vil gjøre det mulig å sette inn tiltak før det oppstår krisesituasjoner.

– Vi ønsker derfor å styrke samarbeidet med de svenske forskningsmiljøene dom ligger lengst fremme på dette området, og håper dette får høyere prioritet i Norge. De fleste av oss har et immunforsvar som takler de dosene vi normalt utsettes for, men syke, barn og gamle er de som utsettes for den største risikoen ved vannkranene. Vi tror at denne kunnskapen vil sette fart i arbeidet med utskiftning av dårlig ledningsnett og oppgradering av avløpssystemer i spredt bebyggelse, sier Heistad.