Målet er at fremtidens boområder kan produsere varme og strøm nok til boligene ved mikrogenanlegg. I perioder skal det også være mulig å levere overskuddskraft til det åpne markedet.
Ideen er å kombinere bioenergi og solenergi for å unngå lokalt kraftunderskudd og således avlaste linjenettet.
Og her kommer et ukjent fagbegrep inn, nemlig kogenerering. Det vil si produksjon av varme og elektrisk kraft i samme anlegg.
SINTEFF Byggforsk mener at kogenerering er interessant på grunn av den høye energiutnyttelsen. Effekten er høyere enn for varmepumper, og mye høyere enn en ren biokjel til romoppvarming.
Teknisk er det fullt mulig at hver husstand blir kraftprodusent med biobrenselanlegg på 5 kW. Bioenergi kogenerering supplert med solenergi er en fleksibel og effektiv måte å produsere fornybar energi lokat.
Den største utfordringen med såkalte mikrokogenanlegg (under 50 kW) er egenskapene ved dellast eller start/stopp. Generelt vil et større anlegg være mer lønnsomt.
Flere mikrokogen-anlegg er testet internasjonalt. Statoil har et testanlegg på Mongstad. Små anlegg leverer mellom 9 og 28 prosent av brenselets brennverdi som elektrisitet, mens større anlegg gir generelt en høyere andel elektrisitet, samtidig som lasten er jevnere.
Prosjektet er rettet mot fremtidens bygningsmasse, hvor oppvarming baseres på en lavere energikvalitet enn i dagens bygninger.
Norges første store biobrensel kogen-anlegg, som ble igangsatt høsten 2007 i Grue kommune. Anlegget har en estimert kapasitet på 10 MW, 24 prosent elvirkningsgrad og bruker avfallstre som brensel.
Les mer på forskning.no
