Før brukte han 25 000 kWh per år. Nå kjøper han energi for kun 9000 kWh per år.
I 1996 var Fahlén med på å levere inn bidrag til Nuteks varmepumpekonkurranse, og to av bidragene hans vant. Et av kravene i konkurransen var at varmepumpene skulle få plass i småhus uten at pumpen skulle stå i kjeller eller andre større rom. Og varmepumpen skulle ha et meget lavt lydnivå.
Under forberedelsene til konkurransen kom ideen om at man skulle inkludere flere hus som skulle dra nytte av bergvarmepumpen IVT Greenline.
Husene i Borås i Sverige er fra 1970-tallet, fra en tid man ikke tenkte på energisparing. Foto: Per Fahlén.
Husene i området i Borås er alle typiske halvannen etajsers hus fra 1970-tallet og med en U-verdi på 0,35W/kvm/K i vegger. Vinduene er tolags glass med U-verdi 2W/K. Hvert hus er frittstående og på 150 kvm.
En viftekonvektor fordeler varmen utover til husene hvor radiatorene er blitt beholdt. Mens varmtvannet fortsatt blir delvis varmet opp med vanlig bereder.
Det ble installert en del måleinstrumenter for å verifisere de beregningene som var gjort på forhånd i forbindelse med konkurransen, for eksempel borhullstemperatur og energibesparing. Samtidig forberedde Fahlén seg på å forske ut en del av sine egne ideer.
Året etter installasjonen hadde strømforbruket gått ned fra 25 000 kWh til va 14 000 kWh.
Per Fahlén fortsatte å teste og trimme systemet, utviklet forskjellige løsninger som etter hvert har gitt det resultat at strømforbruket nå er nede i 9000 kWh i året.
Årsvarmefaktoren for varmepumpen har økt fra 2,7 uten varmtvannet til 3,7 med varmtvannet. Opprinnelig dekket varmepumpen oppvarming ned til minus 4 grader. Nå dekker den oppvarmingen ned til 8-10 minusgrader, inkludert varmtvann.
Til det svenske tidsskriftet Energi & Miljö sier Fahlén at det bør være enkelt å komme ned til et lavere forbruksnivå i moderne boliger. Kostnadene ved hans eget hus tør han ikke si noe om, idet mye av arbeidet har vært gjort i eget regi, men at det generelt kanskje kan dreie seg om rundt 80 000 kroner.
- I Tyskland har man et uttrykk som sier at hvorfpr gjøre det enkelt, når man kan gjøre det så vakkert komplisert. Det vi har gjort i våre hus kan virke komplisert, men det er et ganske enkelt system, bygget på standardmoduler. Tanken med systemet er at varmepumpen, varmesystemet og varmtvannsystem skal kunne arbeide optimalt ut fra sine respektive forutsetninger, uten krav på kompromisser og uten å forstyrre hverandre, sier han.
Forklaringen på besparelsen ligger i en kombinasjon av forbedret varmekilde og lasttilpasning i varmesystemet. Borhullet fungerer som korttidslager for varme, og skiller seg derfor ut fra langtidslagring.
- Under oppvarmingssesongen lagres varmen aldri mer enn noen timer per døgn, når varmepumpen ikke går. Om sommeren er det døgnlagring for å øke temperaturen på varmekilden, og dette gir god effekt på varmtvannskostnadene, sier Per Fahlén.
Les hele den svenske artikkelen i Energi & Miljö
