- Både rådgivere og kommuner tar dessverre alt for ofte den slagne landevei, det er enkelt og fristende å prosjektere bare rør og pumpestasjoner, det er enkle kroner å tjene, men det skaper bare avstand til fremtidens utfordringer. Det koster dessuten ofte for mye og er sårbart, sier professor Petter Jenssen ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås til vvsforum.

Mens kloakkrenseanleggene stadig vokser her i landet går trenden internasjonalt mer i desentral retning.

Avstand og energi
Norge er et grisgrendt land, med store avstander mellom by og bygd. På tross av dette samler mange kommuner all kloakk i et sentralt renseanlegg.
Professoren ved UMB  mener at dette er lite framtidsrettet.

- Det finnes i dag et vell av velfungerende renseanlegg - alt fra til en husstand eller hytte til hele små  tettsteder. Teknologien fungerer, anleggene er rimelige i drift og mer ressursvennlige, ikke minst går det langt mindre energi til å pumpe kloakken enn det som blir stadig mer utbredt, over stadig større høyder og avstander, det er ikke bærekraftig, sier Jenssen.

Et eksempel er Nittedal kommune, som vurderer å pumpe all kloakken over Gjelleråsen til nabokommunen.
- Det er et enkelt grep rent teknisk som neppe kan lønne seg på sikt, energimessig er det svært kortsiktig. Å samle all risiko på en hånd er heller ikke så smart, både når det gjelder risikoen for teknisk svikt, epidemier og sikkerhetsmessige forhold er dette mer risikabelt enn å bygge flere mindre anlegg.
Å bygge mindre renseanlegg krever dog mer tenkning, planlegging og innsikt, det kan virke som om en del kommuner rett og slett ikke tar seg bryet med å tenke helhetlig, både økologisk, samfunnsmessig og framtidsrettet, da ville mange flere havne på mer desentraliserte og ressursvennlige løsninger, sier Jenssen.

Teknologi er kommet
Å samle alt avløpsvannet i et felles rør og til en felles renseløsning gjør også at ressursene i kloakken blir vanskelig å gjenvinne.
Det har skjedd mye spennende innen rensing av gråvann(alt utenom urin/faeces). I dag kan 90 % av kloakken gjenvinnes til godt drikkevann. Det krever imidlertid at gråvannet holdes separat.

- Det er også store ressurser i kloakken, vi vet at nitrogengjødsel er energikrevende å framstille og råstoff  til å lage fosforgjødsel er mangelvare i verden. Her skjer det lite nytt i Norge, for å si det mildt, påpeker Jenssen.

Han viser til faeces, som i dag, på linje med landbruksgjødsel, kan brukes til å produsere biogass, bare det samles opp på riktig måte. Dette forutsetter imidlertid en mer ressursorientert tankegang.Når man blander gråvann, urin og faeces får man en langt mer krevende jobb med rensingen, og næringssttoffene blir lite tilgjengelige. Ikke minst energimessig er veien lang å gå for å vinne tilbake energi og ressursene som i dag derfor går til spille.

- Men det er lyspunkter, en rekke norske kommuner henvender seg til oss for å lære mer om bærekrafig avløpsteknikk. På samme måte som resirkulert glass, papir og metall i dag har en pris og en verdi, vil kloakk også få en pris i framtiden, det forutsetter imidlertid at vi behandler den som en ressurs, og ikke pumper den over land og strand, sier professor Petter Jensen ved UMB på Ås til vvsforum.