Kravene til boligventilasjon må skjerpes

Dessverre er minstekravene i § 13-2. ”Ventilasjon i boenhet ” formulert på en måte som ikke oppfyller de overordnede formål.

Da forskriften ble vedtatt var myndighetenes hensikt å videreføre det minimumsnivå på en halv luftveksling per time som har vært praktisert i lang tid. Ved at man i tillegg ønsket å åpne for behovsstyring ble det valgt en formulering som i praksis kan forstås som at kravet til gjennomsnittlig ventilasjon er redusert til en lavere verdi. Dette gjorde VKE oppmerksom på en høringsuttalelse høsten 2009. Slik VKE nå forstår BE har de til hensikt å gjøre endringer slik at denne uheldige formulering rettes opp innen overgangsperioden for kravene i TEK 10 gjøres gjeldende fra 1.7.2011.

Erfaringene med et minimumsnivå for boligventilasjon på en halv luftveksling per time, er basert på en helt annen standard for lufttetthet enn den som allerede i dag begynner å bli praksis. Gårsdagens boligbygninger var utette og den reelle ventilasjonsgraden var derfor oftest høyere en minimuskravet. Likevel er det ikke uvanlig at eksisterende boligbygg har inneklimaproblemer. Årsaken er ofte sammensatt, men det er bred enighet om at ventilasjon med en halv luftveksling per time er en absolutt minimumsgrense for å unngå vedvarende inneklimaproblemer.

Det er i dag en allmenn erkjennelse av at myndighetenes minimuskrav til bygningers energibehov og tetthet vil skjerpes. Krav om Passivhus-standard kommer. De mest konservative mener 2020 er hensiktsmessig, men mange ønsker dette krav innført allerede 2015. VKE ønsker Passivhus-standard velkommen, gjerne fra 1.1.2016.

For å forebygge fukt- og helseskader og negativ komfortopplevelse, er vår oppfatning at kravene for ventilasjon i bolig må bygges opp på samme måte som for yrkesbygg.

Ventilasjonsbehovet skal da vurderes for hver romtype (soverom, stue, kjøkken og våtrom etc.) ut fra belastningen; antall personer, forurensning fra bygningen, forurensning fra virksomheten i rommet og i tillegg en sikkerhetsmargin/reserve til framtidig endret behov. Utgangspunkt må være funksjonskrav til luftkvalitet, temperatur og fukt.

Forutsetningene må dokumenteres.
Den hyppigste årsaken til klager på dårlig luft i boliger er matlukt på grunn av mangelfull funksjon for kjøkkenhetter. Anbefalt minimumskrav til forsert ventilasjon i kjøkken (kjøkkenhetteavtrekk) er i følge Veiledningen til TEK10, § 13-2 (fortsatt) bare 108 m3/h. ”Alle” er enige om at dette er alt for lite om man skal unngå matlukt – selv med de beste hettene og den gunstigste plasseringen (hjørne).

For god funksjon kreves ut fra erfaring:
- Gunstig hette med ”volumdel”, plassert mot vegg: minst 250 m3/h
- Ofte brukte hetter (”slimline”/”moderne”), plassert mot vegg: mer enn 250 m3/h
- Hette over kjøkkenøy: 500-600 m3/h

Osoppfangning er et mål på hvor effektivt kjøkkenhetta fjerner matos. Dessverre er nå foreliggende teststandard ikke egnet for denne type måling, da ikke tar hensyn til den reelle brukssituasjonen. VKE arbeider aktivt for å etablere en omforent metode for testing av kjøkkenhetters osoppfangning. I første trinn en nasjonal metode, men på sikt bør dette bli en Europeisk standard.

Hvis ventilasjon og kjøkkenavtrekk dimensjoneres etter disse retningslinjer ligger alt til rette for at også boliger bygget som Passivhus skal få fult tilfredsstillende inneklima. Energibruken til ventilasjon kan også holdes innenfor forutsatte rammer grunnet bruk av moderne energieffektiv viftedrift, høyeffektiv varmegjenvinning og intelligent behovsstyring.