Imidlertid vil kravet for en stor del av boligmassen være oppfylt dersom det bygges pipe og installeres vedovn. Derved kan det i stor utstrekning benyttes biomasse som brensel, det vil si, ved eller pellets.
Biomasse er en fellesbetegnelse på produkter fra skog og jordbruk som kan brennes. Den overveiende del av tilgjengelig biomasse kommer fra skogen. Her ligger det et enormt energipotensial som kan nyttes i både i industri og i bolig. Spørsmålet er, imidlertid, om storstilt bruk av skogen til brensel er fornuftig sett i CO2-perspektiv.

CO2 binding i skog og skogbunn
I urskogen er det stort sett balanse mellom opptak av CO2 og avsondring av CO2 fra skogbunnen. Dette skyldes at ved og planterester råtner og avgir den bundne CO2 til atmosfæren.. Dersom man begynner å hugge i skogen med det formål å skaffe brensel skjer det endringer i CO2 balansen. Avsondring av CO2 fra skogbunnen begynner å akselerere. Over 90 % av CO2 bindingen i skogen ligger i skogbunnen. Bare 5 % av CO2 bindingen ligger i selve vedmaterialet. CO2-bindingen ligger i ren karbon (kullstoff) som ved ytre påvirkning brytes ned og omgjøres til CO2. Slik ytre påvirkning kan være både varme og lys.

Netto årlig tilvekst i skogen gir et CO2-opptak på ca. 16 millioner tonn CO2. Imidlertid representerer dette bare 1/500 del av det totale økosystemet i skogen som tilsvarer ca.8000 millioner tonn CO2. Det totale utslippet av CO2 i Norge er ca. 40 millioner tonn. Altså kan skogen bli den aller viktigste medspiller i Norges CO2-regnskap. Det er derfor avgjørende at dette økosystemet tas vare på og at skogens lagringssystem maksimaliseres.
Det er ganske klart at skogen hugges for tidlig sett med et CO2-bindings perspektiv. Skogindustrien finner det økonomisk å hugge når skogen er 60 – 70 år, mens bindingsmekanismene er aktive i minst det dobbelte, ja opp til 250 år.

CO2- regnskapet skuffer
Byggeforskriftene legger nå opp til en betydelig øking av biomasse til oppvarming. I det følgende CO2regnskap vil det fremgå at dette er en farlig vei å gå.
Når ved eller pellets brennes avgir det ca. 650 g CO2 pr. kwh. Fjerningen av treet i skogen gjør at den naturlige bindingen av CO2 fjernes og det tapes ca. 500 g CO2 pr. kwh i fremtidig binding. Rotsystemet dør og en kan anta at nedbrytningen av rotsystemet minimum vil forårsake en CO2-avgivning på 300g CO2 pr år.

Ifølge undersøkelser i Finland og i det østlige USA vil det alltid være en CO2 avsondring fra skogbunnen. I USA tredoblet avsondringen seg fra mai med lav skogbunnstemperatur til september med høy skogbunnstemperatur.
Med omfattende uthugging av skogen vil sollyset slippe til i skogbunnen. Temperaturen vil øke og dermed vil CO2-avgivingen øke, antagelig til det flerdoble. Avsondringen vil variere med landsdel, skogstype og høyde over havet. For dette regnskapets skyld kan en regne med en netto økt CO2-avgivning som skyldes økt varme og lys på ytterligere 300g CO2 pr. kwh. For hver kilowattime som produseres med biobrensel vil CO2 regnskapet forverres med 1750g CO2. Biobrensel er ikke CO2 nøytralt, tvert om.

Gass et vesentlig bedre alternativ
Det store spørsmålet blir hva skal man skal benytte som energikilder i nær og fjern fremtid, kilder som ikke avgir store mengder CO2 ved forbrenning og som det finnes i store mengder.
På den norske kontinentalsokkel begynner oljeressursene å tømmes, mens det stadig finnes mer og mer gass og det i store mengder.
Brenning av naturgass og propan gir et langt gunstigere CO2-regnskap en det som biobrensel kan oppvise. Ved brenning direkte på forbrukerstedet i gasspeis, gassovn eller fyrkjele vil den totale CO2-avgivningen bli under 300g CO2 pr. kwh. Det regnes da med en virkningsgrad på 80%

Etter det ovenstående vil brenning av biobrensel (ved eller pellets) øke den totale CO2-utslippet med nærmere 500 % i forhold til brenning av gass (naturgass eller propan).

Endre byggeforskriftene
Det er et stort flertall for at utslippene av CO2 reduseres nå og ikke bare i en fjern fremtid. Det bærer derfor galt av sted når byggeforskriftene legger opp til en storstilt bruk av ved og pellets som brensel med alvorlig forverring av CO2-utslippene. I tillegg vil vedovner forurense lokalmiljøene med utslipp av røyk og partikler som i neste omgang forårsaker økte problemer med luftveissykdommer.
Det er hevdet at dersom man lar skogen stå urørt så vil gamle trærne råtne og CO2-utslippene bli tilsvarende som om man brente veden. Det er ikke riktig fordi en betydelig del av karbonet vil bli bundet i den mørke skogbunnen ved anaerobisk bakterievirksomhet.

Maksimering av skogens lagringsevne
Både i et nært og fjernt tidsperspektiv vil CO2 utslippene reduseres ved å unngå storstilt fjerning av biomasse fra skogene. Størstedelen av trærne i den produktive skogen kan binde CO2 i kanskje 100 år til. I tillegg vil det ta minst ca. 40 år før treet går i oppløsning og begynner å avgi betydelige mengder CO2. I mellomtiden har vi ganske sikkert funnet andre måter å varme opp boligene enn ved å brenne biomasse eller fossilt brennstoff.

Byggeforskriftenes §8-22 om energibruk bør derfor endres nå.