Først noen direkte svar til Jon Viking:
Ja, kjølebehovet må ned. Vi må utnytte daglyset bedre og redusere behovet for kunstig belysning spesielt i kjølesesongen. Dette må løses arkitektonisk. Vi må også utfordre IKT bransjen - hvorfor skal energibruken til denne type utstyr øke, når alt annet blir mer energieffektivt? Men også byggherrene må utfordres. Det er vel ikke slik at alle må ha 2 skjermer – selv om noen kollegaer trenger det. I tillegg må vi være obs på stand-by strøm alt fra heve-senke pulter til vannkjølere og aktuatorer for VAV.

For å demme opp for stadig mer kompliserte bygg med avansert styring, må vi vurdere enklere anleggsoppbygginger. Derfor bør en i bygg med ekstremt lavt varmebehov vurdere å bruke luftbåren varme. Man trenger kanskje ikke kjøre hele natta, men gi bygget en «varmeinjeksjon» rett før og rett etter folk kommer om morgenen for å dra i gang systemet. Videre må igangkjøringsfasen bli betydelig mer omfattende og bedre. Ferdigbefaringer er ikke nok. Minst ett års testing, prøvedrift og opplæring må til. På godt norsk: «commisioning».

Så må ventilasjonsbransjen kvitte seg med aversjonen mot å utnytte naturlige drivkrefter og bygge opp kompetanse. Dette er fullt mulig å utnytte naturlig/hybrid ventilasjon deler av året selv om vi har sterke krav til varmegjenvinning så fremt man ikke befinner seg midt i bysentra.

Men utover det rene VVS-faglige, mener jeg vi må planlegge byggene med en bredere miljøtilnæring. Her er jeg forventningsfull ift innføring av BREEAM-krav. Men også en mer integrert planleggingsprosess må til. Her er noen eksempler:

Kravspesifikasjonene for nye bygg er svært ofte basert på gammel kunnskap. Det er liten håndfull firmaer som utarbeider slike kravspesifikasjoner, men mange byggherrer vet ikke at kravspesifikasjonene er håpløst utdaterte.
I dag går man sjelden kritisk igjennom alle designkriteriene i et byggeprosjekt og utfordrer sedvane. Vi som rådgivere må tørre det – ikke bare si «at slik pleier vi å gjøre det». Dette gjelder temperaturkrav, ønskene og kravene til fleksibilitet, personbelastning/tilstedeværelse, mm. Pga behovsstyring, går anleggene sjelden eller aldri på full kapasitet. Vi må gå bort fra å designe alle anlegg for en maks.situasjon og være mer opptatt av den gjennomsnittlige daglige drift. Vi må derfor tåle større temperaturvariasjoner ikke minst i ganger, trapper, korridorer.

Men vi må også være nyskapende. Jeg opplever at mange byggherrer er frustrerte fordi de møter konservatisme og ikke nytekning slik at deres grønne bygg ikke blir så grønne som de faktisk ønsker. Hvorfor er det slik at løsninger som er meget vel utprøvd i Europa, ikke tas i bruk her uten at noen andre har testet løsningen først? Er vi for risikoaverse?

De tekniske forskriftene må oppdateres løpende og hurtigere enn i dag: TEK10 sier at for dagslys må det tas hensyn til nærliggende bygg. Men for solavskjerming skal man ikke ta hensyn til dette. Dette er lite konsekvent. Jeg mener at dagslyskravet bør være overordnet kravet til g-verdi. Likeledes må Energimerkeordningen snarest ta hensyn til primærenergi slik at vi ikke får tilpasninger og kortsiktig tenking for å oppnå f.eks. et A-merke.

Dette er sett i perspektiv av nesten null energihus.

Jeg ser frem til en god debatt.

Per F Jørgensen
Senior rådgiver AsplanViak AS - KanEnergi