Endringen går ut på å implementere flere direktiv og beslutninger som nylig er vedtatt i EU-kommisjonen. 1. mai gikk høringsfristen ovenfor Klif ut.
 
Allerede 29. februar i år sendte Folkehelseinstituttet et brev til Klif og der står det blant annet, sitat: “I. januar 2008 fikk forskrift om miljørettet helsevern et nytt kapittel 3a, “Krav om å hinder spredning av Legionella via aeosol”. Samtidig utga Folkehelseinstituttet “Forebygging av legionellasmitte – en veiledning”, som har til hensikt å gi råd om fremgangsmåte for å tilfredsstille forskriftskravene."
 
Folkehelseinstituttet trekker i brevet frem at veiledningen inneholder blant annet beskrivelser av forskjellige behandlingsmetoder, deriblant kobber-/sølvionisering, som kan være aktuelle stoffer å benytte for å forebygge vekst av legionellabakterier.
 
Det blir pekt på at bruk av kobber-/sølvionisering er mest aktuelt for forebygging av legionellavekst i husinstallasjoner, og metoden er ansett for å være blant de mest effektive i mer komplekse ledningssystemer, skriver Folkehelseinstituttet.
 
Samtidig påpekes det at typiske konsentrasjoner av kobber og sølv som tilsettes drikkevannet er henholdsvis 0,4 mg/l og 0,04 mg/l. Dette sammenlignes med at drikkevannsforskriftens grenseverdi for kobber i vann ut fra springen er 1,0 mg/l og at dette er godkjent av Mattilsynet.
 
Brevet fra Folkehelseinstituttet, som for øvrig er underskrevet av avdelingsdirektør Martinus Løvik og seniorrådgiver Jens Erik Pettersen, avsluttes med at bruk av biocider som fører til spredning av miljøgifter bør begrenses. Det vises til legeionellaveiledningen hvor Folkehelseinstituttet av miljøhensyn har anbefalt bruk av kobber-sølvionisering bør begrenses til innretninger som trenger det mest. Eksempler på dette er interne ledningsnett i sykehus eller andre bygg med kompliserte ledningssystem. Et forbud mot bruk av kobber vil medføre at metoden ikke lenger kan benyttes, mener Folkehelseinstituttet, og avslutter med at det er synd om man skal miste dette behandlingsalternativet.

NHO Reiseliv som representerer 2400 reiselivsbedrifter i Norge har før fristen gikk ut svart med en kommentar, og understreker at organisasjonen arbeider aktivt for at man skal ha trygge bedrifter både for kunder og ansatte.

Legionella i vannsystemer er noe man som bygningseier må ha kontroll over og iverksette tiltak for å bekjempe om man skulle ha funn av bakterien i vannsystemene sine, skriver NHO Reiseliv. Og påpeker at Folkehelseinstituttet anbefaler flere ulike behandlingsmetoder til bekjempelse av Legionella, men grunnet dårlig dokumentasjon og manglene objektive referanser for de ulike systemene, er det vanskelig for hotellene å finne fram til det som passer best for deres behov.

I tillegg markedsfører hver og en av leverandørene sine anlegg som det eneste som egentlig løser kundens problem, skriver organisasjonen.

”Dette gjør beslutningsprosessen enda vanskeligere for hotellene. Vi har på bakgrunn av dette startet et prosjekt med støtte fra Arbeidsmiljøfondet i NHO hvor vi har invitert aktørene i markedet til å være med å teste sine systemer over en periode på 12 måneder. Alle analyser gjøres av et objektivt laboratorium som er Unilabs Telelab AS i Skien. Folkehelseinstituttet er med i styringsgruppen i prosjektet”, står det i kommentaren.

NHO Reiseliv har gjort en kartlegging av mange hotell for å finne fram til hotell som har et reelt og vedvarende legionellaproblem, og valgt ut disse til å være med i prosjektet. Det skal gjøres analyser etter en oppsatt prøveplan og driftserfaringer med mer evalueres gjennom hele prosjektfasen.

Resultatene av undersøkelsen skal samles i en rapport, som skal gjøre det enklere for bygningseiere og hoteller å velge det anlegg som er best tilpasset deres behov. Dette vil gjøre hverdagen enklere for ledere og eiere forhold til problemstillingen legionella, mener NHO Reiseliv.

I dette prosjektet vil to av fem leverandører bli påvirket av lovgivningen rundt kobbertilsetning i vann. Disse produktene er godkjent av Mattilsynet for bruk i drikkevann, skriver organisasjonen og er kritiske til disse leverandørene ikke har meldt inn tilsetningsstoffene i evalueringsprogrammet, men antar at det må ha vært en glipp.

NHO Reiseliv påpeker at det er flere land i EU enn Norge som sliter med legionellaproblematikk i sine vannsystemer. Ut fra dette mener organisasjonen at ved å redusere antall teknologier og aktører som kan bekjempe disse bakteriene vil muligens risikoen for smitte, sykdom og død øke.

Til slutt i sin henvendelse til Klif skriver NHO Reiseliv følgende konklusjon: ”Siden det helt klart er en feiltagelse at leverandørene som har system som avgir kobber ikke har meldt inn dette stoffet i evalueringsprogrammet innen fristen, håper vi at dere av overnevnte årsaker vil motta en innmelding av dette stoffet etter at fristen har gått ut. For prosjektet og fremtidig bekjempelse av legionella er det viktig at de systemer som viser seg å være effektive mot disse bakteriene fortsatt kan benyttes – så fremt det ikke er noen helse- eller miljømessige årsaker til forbudet.”

Formålet med biocidforskriften er å forhindre uakseptable effekter på helse og miljø ved håndtering og bruk av biocidprodukter. Biocidforskriften blir stadig gjenstand for endringer som følge av at flere stoffer føres til EUs biociddirektiv.

Biocider er stoffer eller stoffblandinger som skal kunne ødelegge, uskadeliggjøre eller bekjempe virkningen av skadeorganismer. Nå ønsker Klif at stoffene kobber(II)oxid, kobber(II)hydroxid og basisk kobberkarbonat inkluderes i biocidforskriften. Tidligere ble slike produkter regulert på svært ulike måter i EØS-landene. Nå er regelverket harmonisert og i Norge er regelverket innført gjennom biocidforskriften.

Norge ved Klima- og forurensningsdirektoratet deltar aktivt i arbeidet med utvikling og oppfølging av biocidregelverket gjennom deltakelse på møter i EU-regi; Technical Meetings, i Competent Authority og Standing Committee. Videre bidrar Norge med faglige innspill og som ansvarlig for vurdering av stoffer. Myndighetene er også i kontakt med berørte parter, herunder berørt norsk industri.

Klif mener at det er viktig at Norge får tilsvarende oppdatert regelverk på området som resten av EØS-området. Et aktivt stoff (biocid) kan bare inkluderes dersom det har vært gjennom en grundig risikovurdering, og konklusjonen er at det ikke er uakseptable helse- og/eller miljørisiko knyttet til bruk av stoffet. En godkjenning av et aktivt stoff (biocid) er alltid knyttet til en gitt type biocidprodukt, og er derfor begrenset til ett eller flere bestemte bruksområder. Dette innebærer en kontrollert bruk av stoffet. En slik kontrollert bruk av det aktuelle stoffet bidrar til økt beskyttelse av miljøet og menneskers helse. Berørt norsk industri gis tilsvarende rammebetingelser og for norske myndigheter er det sentralt i forhold til håndhevelse å ha et oppdatert regelverk på området.