Temaet for forskningsprosjektet SEOPP (systematisk energioppgradering av småhus) er energioppgradering av småhus som er bygget i perioden 1960 til 1990. I år har prosjektet blant annet jobbet med å kartlegge erfaringer med ambisiøs oppgradering blant bedrifter og huseiere, skriver lavenergiprogrammet.no.

Dette blir gjort med en spørreundersøkelse blant medlemsbedriftene hos prosjekteier Mesterhus, rettet mot de bedriftene som har erfaring med oppgradering. Hovedspørsmålene var:
• I hvilken grad får bedriftene forespørsler om oppgradering?
• Hvilke tiltak ble gjennomført?
• Hvilke tiltak foreslo boligeieren?
• I hvilken grad påvirker bedriften boligeiere til å gjøre flere energitiltak når de først skal oppgradere?

- Det viktigste med denne undersøkelsen var å komme i kontakt med boligeiere som har fått oppgradert huset sitt, forteller Judith Thomsen i SINTEF Byggforsk, som gjennomførte spørreundersøkelsen. 

– Det er fortsatt få i Norge og det er spennende for oss i SEOPP å snakke med dem som har vært gjennom en omfattende oppgraderingsprosess, sier prosjektleder i SEOPP, Anne Gunnarshaug Lien. Forskerne har  allerede intervjuet fire huseiere om deres prosjekter.

– Er det flere der ute? Ta kontakt, oppfordrer Lien. Resultater fra intervjuene med huseierne oppsummeres i en ny SINTEF rapport i januar 2014.

Stegvis oppgradering
SEOPP jobber også med konsepter for oppgradering, i samsvar med de støtteordningene som finnes hos Enova og Husbanken.

– En full oppgradering av en enebolig kan koste mellom en og to millioner kroner: derfor er det viktig å komme fram til løsninger hvor dette kan gjøres  stegvis, sier Lien.

Prosjektet har nettopp arrangert en workshop blant partnerne, hvor tre grupper jobbet med tre forskjellige hustyper; fra seksti-, sytti- og åttitallet.

– Vi hadde tre grupper som hver skulle oppgradere boligene til ambisiøst nivå som kvalifiserer til Enova-støtte, men hvor tiltakene kan gjøres stegvis, forklarer Lien.

Kreative forslag
De tre gruppene jobbet med hver sin utfordring: grunn, vegg og tak. Hvis vi skal drenere rundt kjellermuren, vil vi selvsagt isolere på utsiden samtidig.

– Hva skjer hvis isolasjonen rundt kjelleren går opp over bakken og muren blir tykkere enn veggen? Vil det se rart ut fram til etterisolering av veggene gjennomføres i neste steg? Oppgaven til den ene gruppa var å finne en god løsning for dette, forteller Lien.

Tilsvarende kan etterisolering av vegg gi utfordringer med at takutstikket blir for lite. Og hvis taket skal oppgraderes først, kan det være lurt å forlenge takutstikket som en forberedelse til at veggen skal isoleres etter hvert. Dette jobbet de to andre gruppene med.

– Det kom fram mange kreative forslag, også til forbedret arkitektur og utvidelse av boligarealet i samme runde, sier Lien, og legger til at gruppearbeidet viste at det er viktig å tenke helhetlig fra første steg for å unngå begrensninger for senere tiltak.

Testes i pilotbygg
SEOPP-prosjektet jobber videre med dette, og holder på å definere pilotbygg hvor løsningene kan testes ut i bygg hvor eier ønsker oppgradering.

– Vi har som mål å få til et eller to pilotbygg i prosjektperioden, som varer tre år til, opplyser Lien. Hun legger til at prosjektene skal bidra til økt kvalitet på mange nivåer.

– Komfort, økonomi og arkitektur er viktig. Å få til et arkitektonisk løft kan gi en tilleggsverdi som er godt synlig, understreker Lien. Dessuten er målet å utvikle gode byggedetaljer etter hvert for de mest typiske hustypene fra seksti- , sytti- og åttitallet som har behov for omfattende oppgradering.

Partnere i SEOPP er:
• Mesterhus (prosjekteier)
• Byggma
• Hunton
• Isola
• Nordan
• Rato arkitekter
• BoligEnøk
• Glava
• Flexit
• Husbanken
• Enova
• SINTEF Byggforsk (prosjektledelse)

Kilde. lavenergiprogrammet.no