Arne Korsbakken, 56, vokste opp i Schweigaards gate i Gamlebyen og gikk på Gamlebyen skole. Men det som skulle bli hans livslange interesse hadde ingenting med skolegangen å gjøre, forteller han:

– Da jeg var 10 år gammel tok far meg med på Øvrevoll for å se et galoppløp. Jeg ble tent på ridning og vokste mer eller mindre opp med galoppsporten. Jeg begynte å ri galopphester da jeg var 13 og red løp da jeg var 16 år. Jeg jobbet med det på heltid og hadde tenkt å bli galopptrener. Senere bodde jeg i Bærum fra 1983 til 2005 og interessen for galoppsporten er der hele tiden, men jeg har aldri spilt på hester.

– Hva førte deg bort fra veddeløpsbanen?
– Jeg kom i militæret og var i garden som sjåfør og slottsvakt. I militæret leste jeg markedsføring, og etterpå begynte jeg å jobbe hos min onkel som drev en agenturforretning. Det var i 1975. I sitt agentur hadde onkel måleinstrumenter for trykk og temperatur, men så hadde han et sideagentur mot helt andre kunder, det var FM Mattsson.

I juli 1976 skilte vi ut et eget aksjeselskap for FM Mattsson, og jeg begynte å jobbe med det. Selskapet het Hasvold Trading frem til januar 1980, da det ble døpt om til Korsbakken Trading.

– Det ble Arne Korsbakkens oppgang og fall?
– Jo høyere du kommer, desto større fallhøyde. Det ble en kostbar leksjon for meg. Det første året med FM Mattsson solgte vi for en halv million. Fjorten år senere hadde jeg bygget det opp til annenplass i markedet og solgte for 43 millioner. Da ble vi kastet ut. Min ambisjon er å bli nummer to igjen.

The Comeback Kid
Arne Korsbakken bygget opp et ukjent svensk kranmerke til å bli nest størst i Norge. Han mangler ennå litt på å nå sitt mål om å bli nummer to igjen med et dansk merke, men han arbeider med saken, og han arbeider godt.

– Hva er hemmeligheten bak den suksessen du hadde med FM Mattsson, og nå gjentar med Damixa, Arne Korsbakken?
– Hvilke merker som når frem er ikke bare et spørsmål om kvalitet, det er nok av gode produkter. Kundebehandlingen er vel så viktig. Vi satset på slagordet ”Vi er der når du trenger oss”, og det er like dekkende for vår organisasjon i dag. Det dreier seg om å gi kundene det de vil ha, så vi har satt opp disse levereglene i firmaet:

Vi skal være
• den enkleste leverandøren å ha med å gjøre,
• den leverandøren som sikrer den beste fortjenesten, og
• vi skal inspirere våre kunder, og
• gjøre kundene våre konkurransedyktige.

– Hva synes du om det markedet du lever av?
– Jeg synes rørleggerne er flinke, det er masse nytt i butikkene, og det er lekre butikker med dyktige ekspeditører. Rørleggere med eget showrom er spesielt for Norge.
– Og kranene?
– Dem er det mange nok av. Det er antakelig den delen av markedet hvor konkurransen er hardest. Jeg har hørt kranveggen i en stor butikk beskrevet som et kromhelvete, og der skal man som kjent tåle mye varme for å hevde seg. Folk som kommer dit har ofte orientert seg på nettet og vet mye om hva de vil ha, men vi tror forhandlerens anbefaling betyr mye for hva folk kjøper, og for oss henger den anbefalingen igjen sammen med vårt forhold til forhandleren.

– Hva er dine hobbyer, Arne Korsbakken?
– Jeg liker å reise, og så har jeg et fint landsted i Hvitsten, der er jeg mye på sommeren og hygger meg med familien. Jeg sluttet å ri som 35-åring, jeg har alltid vært for tung til konkurranser. Men jeg er fortsatt interessert i galoppsporten, det er den tredje største publikumssporten i verden, bare fotball og biler er større. For meg begynte det med en ponni på Ekeberg.

Av og til går jeg også på fotballkamper. Det er Skeid som er laget, de er på tredjeplass i førstedivisjon. Kanskje setter de ekstra pris på moralsk støtte fra en i elitedivisjonen.

– Hva gjør du i ledige stunder? Jeg går tur med hunden, jeg har alltid vært dyrevenn og har vært medlem av styret i den lokale dyrebeskyttelsen. Jeg søker naturopplevelsen og har ikke noe jaktinstinkt, sier Arne Korsbakken. Mon tro om alle konkurrentene er enige i det siste.