Passivhus er et begrep som er lansert av Passivhusinstituttet i Tyskland. Instituttet står bak en sertifiseringsordning for byggeprodukter og bygninger. Passivhus har fått stor utbredelse og suksess i Tyskland, Østerrike og etter hvert også i en rekke andre europeiske land. Kommunal og regionaldepartementet utarebider nå en stortingsmedling om bygnignspolitikk, hvor en ting de vurderer er om passivhus skal innøfres som forskriftskrav og evt når.

Behovet for å gi en offisiell norsk definisjon av passivhus og lavenergibygninger grunner i følgende:

- begrepene er ikke entydig definert for norske forhold og gis ulikt innhold;
- begrepene brukes i søknader om offentlige tilskudd;
- myndighetene ønsker å påvirke etterspørselen av bygninger med lavt energibehov og har behov for en avklart
- begrepsbruk i kommunikasjonen;
- begrepene kan brukes i fremtidige forskriftskrav og i energi- og miljømerkeordninger.

På grunn av forskjeller i klima, konstruksjonsløsninger og byggeskikk er det i denne standarden gjort nasjonale tilpasninger til den tyske passivhus-definisjonen. Standarden inneholder en norsk definisjon av passivhus og lavenergibygninger med krav til energibehov, beregningskriterier, kriterier som kan brukes for sertifisering, og krav til dokumentasjon for yrkesbygninger som kan klassifiseres som lavenergibygninger eller passivhus.

Standarden bygger på prinsippene i NS 3700:2010, Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger.

Standarden har praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av yrkesbygninger med svært lavt energibehov og der andre energivarer enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler i vesentlig grad kan benyttes til oppvarming.

Denne standarden er utarbeidet av Standard Norges komité SN/K 34 Energi i bygninger med støtte fra Enova SF, Husbanken, Lavenergiprogrammet og Statens bygningstekniske etat.

I forbindelse med utarbeidelsen av høringsforslaget så har Standard Norge gitt SINTEF Byggforsk og Norsk Lysteknisk Komité ved Lyskultur i oppdrag å utrede og foreslå beregningsforutsetninger og verdier som skal ligge til grunn for kriteriene i prNS 3701. Rapportene kan lastes ned her:

Underlagsrapporter prNS 3701.pdf

Det er noen områder komiteen ønsker spesiell tilbakemelding på:

- Standarden benytter andre inndata knyttet til varmetilskudd fra bekysning og utstyr enn hva som benyttes u kontrollberegningen opp mot krav i byggteknisk forskrift. Begrunnelsen for dette er at manforventer at det benyttes spesielt energieffektivtutstyr som avgir mindre varme i lavenergi- og passivhus

- Standarden benytter ikke ette referanseklima for hele Norge slik som kontrollberegningen opp mot energirammene i byggteknisk forskrift. Det er foreslått et krav om at det skal benytttes lokale klimadata der bygningen er eller skal ligge.

- Det er foreslått gjennomsnittlige luftmengder noe som krever avanserte behovsstyringssystemerfor å sikre akseptabelt inneklima.

- Det er i beregning av gjennomsnittlig luftmenger gjort antagelser om primærareal og sekundærareal, samt tilstedeværelse. Er de disse verdiene fornuftige?

- Det er foreslått en metode for å beregne kravet til netto kjølebehov avhengig av lokalt klima. I underlagsrapporten er det foreslått en alternativ metode for å sette krav til netto kjølebehov som er uavhengig av klma.

Høringsforslaget prNS 3701, Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger kan i høringsperioden lastes ned her (krever registrering): "Standarder på høring".