Skrevet av: Jan Vilhelm Bakke, Overlege – Arbeidstilsynet, førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU, Institutt for energi og prosessteknikk

Målt uteluftforurensning sank, også innelufta ble bedre på grunn av bedre teknologi og opplæring. Luftveishelse ble bedre og energiforbruket sank. Dette kan være et godt forbilde. Hva med forurensningen på Danmarksplass i Bergen når det er kaldt og beboerne de fine gamle husene i området fyrer opp sine gamle vedovner? Går det an å gjøre som i Libby?

Intervensjonsstudier
I USA er det estimert at en reduksjon på 10 µg/m3 av i langtidskonsentrasjonen av PM 2.5 i uteluft er assosiert med en gjennomsnittlig økning i forventet levealder på 0.61 år ± 0.20 (Pope et al 2009).  I Libby, en fjellbygd som ligger i en dal i Montana, ble lokal uteluftforurensning kartlagt i 2003-2004. 80% av PM2.5 fraksjonen kunne tilskrives vedfyring i gamle vedovner (Ward et al 2008, 2010, 2011, Noonan et al 2011, 2012 a,b). Fra 2005 til 2007 ble 1100 gamle ovner skiftet ut med moderne rentbrennende ovner eller andre varmekilder. PM2.5 i uteluft sank med 28% sammenlignet med forholdene før tiltakene. Wheeze ble redusert med 27%, luftveisinfeksjoner, inkludert forkjølelse (25 %), bronkitt (55 %), influensa (52%) og halsinfeksjoner (45 %). Effektene var ikke begrenset kun til barn som bodde i boligene med ny ovn eller til spesielt sårbare barn som barn med astma. Redusert forurensning fra vedfyring målt som konsentrasjonen av PM2.5 i uteluft var også assosiert med redusert sykefravær på skolen. Effektene kunne tilskrives både redusert uteluftforurensning, redusert infiltrasjon av forurensning utenfra, men også reduksjon av forurensning fra ovnene inne. Opplæring av beboerne om å fyre riktig viste seg å bli en viktig forutsetning for å oppnå gode resultater (Ward 2011, Noonan 2011, 2012).

Saken fortsetter under illustrasjonen:
61 prosent av svevestøvutslippene kommer fra vedfyring



18 skoler med uventilert gassoppvarming i vintersesongen ble randomisert til enten å beholde den (10 kontrollskoler) eller å erstatte den med ventilerte gassovner eller elektriske varmeovner før vinteren (8 intervensjonsskoler) (Pilotto et a 2004). Daglig astma symptomer ble registrert i telefonintervju hver annen uke gjennom 12 uker om vinteren. Lungefunksjon og histaminprovokasjon ble registrert ved start og slutt av studien. NO2 ble målt 9 dager i klasserommene og i hver av barnas bolig i 3 dager spredd over studieperioden. 199 elever med astma oppfylte kriteriene for inklusjon, 45 intervensjons- og 73 kontrollelever samtykket i å delta. Pustevansker i løpet av dagen (relativ risiko [RR] = 0,41, 95% CI: 0,07, 0,98) og natt (RR = 0,32, 95% CI: 0,14, 0,69), tetthet i brystet (RR = 0,45, 95% CI: 0,25, 0,81), og astma i løpet av dagen (RR = 0,39, 95% CI: 0,17, 0,93) ble signifikant redusert. Det var ikke signifikant forskjell i lungefunksjon mellom gruppene ved oppfølging. Gjennomsnittlig NO2 ble 15,5 ppb i intervensjonsskolene og 47,0 ppb i kontrollskolene (P <0,001). Konklusjonen var at det blir mindre astmaplager når uventilerte gassvarmere som forurenser med NO2 erstattes av varmekilder som ikke forurenser innemiljø. Slike tiltak bør derfor være et folkehelsetiltak i Australia.

Saken fortsetter under bildet:



En enkeltblindet randomisert kontrollert studie omfattet 409 husholdninger med 6-12 år gamle astmatiske barn og der tidligere oppvarming var åpen ild, elektrisk varmeovn eller gassovn uten avtrekk (Free et al 2010, Howden-Chapman et al 2010). Intervensjonen var installasjonen av mer effektiv oppvarming på minst 6 kW før vinteren 2006 i halvparten av husene. Kontrollgruppen mottok samme intervensjon ett år etter. Forbedring i lungefunksjon var ikke signifikant (gjennomsnittlig bedring FEV1 130,7 ml, 95% CI -20,3 - 281,7). Sammenlignet med barn i kontrollgruppen hadde barn i intervensjonsgruppen 1,8 færre dager på skolen (95% CI 0,11 - 3,13), 0,4 færre legebesøk  for astma (0.11 - 0.62), og 0,25 færre besøk til farmasøyt for astma (0.09 - 0.32). det var færre rapporter om dårlig helse (justert OR 0,48, 95% CI 0,31 luftveissymptomer (Gillespie-Bennett et al 2008). Det var dose respons assosiasjon mellom NO2-nivå (per enhet økning) og økt hoste, wheeze og fall i morgen- (-17.25 mL, 95% CI -27.63– -6.68) og kvelds- FEV1 (-13.21, 95% CI -26.03– -0.38).

Forbrenning
Varmekilder betyr mye for folkehelse også i vestlige land (WHO 2002), men det er få studier med akseptabel vitenskapelig kvalitet. Behovet for mer kunnskap er stort. Det er evidens for assosiasjon mellom eksponering for innendørs forbrenning, luftveissymptomer og astma, spesielt hos barn (Belanger & Triche 2008, Belanger et al 2006, Liu et al 2008, Beckett et al 2006, Triche et al 2002, 2006, Naeher et al 2007, Phoa et al 2004). Kullfyring har vært sterkere assosiert med astma enn vedfyring og gass.

Bruk av kull som brensel i Kina var assosiert med 16.5 ml / år lavere (33%, p <0,001) og 20,5 ml / år lavere (39%, P <0,001) vekst i henholdsvis FEV1 og FVC (Roy et al 2012). Vekst i FEV1 var 10,2 ml/år høyere (20%, P = 0,009) og FVC veksten var 17,0 ml/år høyere (33%, p <0,001) hos barn som bodde i hus med ventilasjon. Blant barn som bor i hus med kullfyring uten ventilasjonsinstallasjoner, var justert vekst i FVC og FEV1  henholdsvis 37% og 61% av gjennomsnittlig vekst per år i hele kohorten. Dette viser at kullfyring kan gi redusert vekst av lungefunksjon, mens  ventilasjon i stor grad kan beskytte mot det.

En svensk nestet case-referent studie av astma oppstått i voksenalder ble utført i en tilfeldig utvalgt populasjon (n = 15 813, 20 - 50 år gamle) (Thorn et al 2001). 174 case med ”lege-diagnostisert'' astma (n = 174) ble sammenlignet med en tilfeldig utvalgt kontrollgruppe fra populasjonen (n = 870). Det var økt justert OR for astma ved vedovn hjemme (OR 1,7, 95 % CI 1.2 ± 2.5)

Forbrenning i ildsteder inne gir problemer særlig ved utilstrekkelig avtrekk og lekkasjer. Ukritisk bruk av vedfyring i eldre ovner og ildsteder er lite energieffektivt og kan utgjøre en risikofaktor på grunn av utslipp av gasser og partikulære forurensninger både innendørs og til utemiljø. De har 5-6 ganger høyere utslipp av skadelig forurensning sammenlignet med moderne ovner (Næss et al 2006). Utskiftning til moderne ovner kan også redusere forurensning inne med påfølgende reduksjon i hyppigheten av rapportert ”wheeze” og luftveisinfeksjoner hos barn (Ward et al 2008, 2010, 2011, Noonan et al 2012).

Også gassvarme fra katalytovner og til matlaging representerer økt risiko. Lav-NOx uventilerte gassovner til skoleoppvarming i Sydney ga NO2 nivå gjennomsnittlig 1.8 ganger høyere (95% CI, 1.6-2.1) sammenlignet med gassovner med avtrekk til pipeløp (Marks et al 2010. Dette var assosiert med økt kveldshoste (OR = 1.16; 95% CI, 1.01-1.34) og ”wheeze” om morgenen (OR = 1.38; 95% CI, 1.04-1.83). Assosiasjonen med ”wheeze” var sterkest hos atopikere. Det var ikke evidens for effekt på lungefunksjon. Avgassing fra uventilerte gasspeiser målt i 30 boliger i Canada viste at Health Canadas norm for NO2 på 250 ppb (1-h norm) ble overskredet i 43 % av prøvene og WHOs norm på 110 ppb (1-h norm) ble overskredet i 80 % (Francisco 2010). Karbonmonoksid overskred den amerikanske EPA 8-h normen på 9 ppm i 20 % av utvalget.

Vedfyring
I 2005 hadde 18 % av norske husholdninger vedfyring om hovedoppvarming med et samlet energiforbruk på 3,5 TWh inkludert litt kull og koks (SSB, Bøeng 2005). I 2009 var energiforbruk fra ved, inkludert noe pellets og vedbriketter på 3,6 TWh (SSB). I Sverige var det økt justert OR for astma ved vedovn hjemme (OR 1,7, 95 % CI 1.2 ± 2.5) (Thorn et al 2001). Vedfyring viste også økt hyppighet av SBS-symptomer (OR ¼ 1.18–1.74) (Engvall et al 2003). Det er likevel vanskelig å anslå i hvor stor grad dette er representativt for Norge. Noen har allerede skaffet seg rentbrennende ovner.

Konklusjon:
Både ute- og inneluft kan bedres sammen med både helse- og energigevinster ved utskifting av gamle vedovner og spesielt i områder som er belastet med store inversjonsproblemer og forurensing av uteluft i vintersesongen.

Litteratur:
Burden of disease from Household Air Pollution for 2012: http://www.who.int/phe/health_topics/outdoorair/databases/FINAL_HAP_AAP_BoD_24March2014.pdf
På sidene 127-133 i følgende link finner man referanser, Helserådet nr. 20/2014 kilder og litteratur.