Har bestemt strukturen for ny NOBB – VAVVS - plattform

- Vi så på om vi kunne benytte den løsningen vi har brukt på bygg og derigjennom få en plattform med tekniske fag og VAVVS, men som vi raskt konkluderte med at ville bli krevende. Heller ikke NRF-løsningen var god nok, derfor besluttet vi å starte på scratch og er nå i gang med å utvikle en helt ny, felles plattform som skal gjøre det veldig enkelt for brukerne å benytte, uavhengig bransje. 

I tillegg til at de eksisterende plattformene ikke egnet seg, har det skjedd mye med PDT-er og det er kommet en del nye internasjonale standarder som de må forholde seg til som vil bli dekket inn i denne løsningen. 

- Den vil også fange opp det som går på kanalvalg. Det vil si at de som produserer industrielt for direktedistribusjon trolig har kunder med et litt annet behov enn det grossistene har. Grossistene er i gang med automatisering av lagrene og har større krav til kvalitet og innhold på data gjennom grossistmaskineriet enn den enkelte produsenten. 

Planen er at den nye plattformen skal være i drift i løpet av første halvår 2023. Inntil det skjer, vil det fortsatt være to ulike plattformer å forholde seg til.

- Hvordan har prosessen vært for å komme fram til denne strukturen? 
- Det første vi gjorde etter sammenslåingen var å involvere alle hos oss på «kræsjkurs» for å synliggjøre at  «dette er VA/VVS- bransjen inkludert brukere og leverandører, samt grossistene - og slik henger det sammen». Da så vi at vi her måtte det jobbes med tre ulike nivåer på strukturen- ikke to som i byggebransjen. Det vil si produsentene, rørentreprenørene og grossistene. Kort fortalt, var vår rolle å fasilitere og gjøre forberedelser, og legge fram problemstillingene de kom opp med. 

- Det første som ble løftet fram, var dette berømte fellesnummeret som lenge har vært et lite gnagsår i bransjen. Dette måtte vi løse raskt for å komme videre. Deretter har vi jobbet mye i kvalitetsforumet, hvor vi har bygd videre på det tidligere bransjeinitiativet innen varegruppestrukturer. Kvalitetsforumet har kommet med en rapport, vi har hatt gode møter med prosjektgruppa og delt opp arbeidet enda mer og jobbet med ulike segmenter.  Ut fra dette har vi kommet sammen med bransjene i VAVVS kommet opp med hvordan de ønsker å strukturere løsningen både hos produsentene og grossistene og hos utførende. Den endelige beslutningen vil bli tatt i et formelt utvalg der produsentene, grossistene og rørentreprenørene/kjeden deltar med sine representanter.

- Kan VVS være med og påvirke oppbyggingen av den endelige strukturen? 
- Ja, absolutt. I tillegg til den fagkompetansen vi har på huset, vil vi bruke de toneangivende aktørene som er opptatt av dette til å hjelpe oss med å komme opp med en god løsning som fungerer optimalt på tvers. 

- Det som er en av våre styrker, er at vi kjenner verdikjeden og behovene, og vi kjenner også mange av systemleverandørene som både grossister og kjeder bruker. Ved at vi innehar både kunnskap om teknologi og masterdata, har vi en god posisjon for å få til dette samspillet.  

Da jeg overtok i 2019 hadde vi 2-3 utviklere og noen innleide. I dag har vi 14 utviklere og definerer oss tydelig som en teknologibedrift.  Vi forsøkte oss først på en hyllevare som skulle tilpasses de ulike behovene, men vi overvurderte nok fleksibiliteten, og kompleksiteten, som gjorde at det ville vært krevende å utvikle oss videre, slik vi var organisert. Derfor måtte vi ta grep, for å kunne tilby løsninger som var tilpasset alle våre brukere. Dette var noe vårt styre var helt med på, så dette raskt banket gjennom som et styrevedtak. 

- Føler dere at dere får mer gehør i VVS og VA-bransjen gjennom arbeidet dere har satt i gang nå?
- Helt klart. Det har bidratt til den gode fremdriften vi har klart å få. Nå snakker aktørene sammen og blir enige om hva som bør gjøres og hva de selv kan gjøre. Klarer ikke bransjene å bli enige om hvordan det skal gjøres, klarer ikke vi å tilføre noe verdi og hele prosessen blir ubrukelig.  

Det er mange som skal levere systemer og løsninger, og NOBB – VAVVS sin kjerne er databasens innhold og struktur. I tillegg har de noen applikasjoner og løsninger rundt dette som bransjen har innsett at det kan være løsninger som man er tjent med at Byggtjeneste kan lage for dem og som de kan bruke på tvers av bransjene. 

- Vi skal med andre ord både drive med forvaltning og standardisering, og så skal vi lage løsninger der det er ønskelig for bransjen. Nettopp produktinformasjon er et område alle er enige i at det skal samarbeides om, da det er noe alle er tjent med.  

- Dette handler om kultur og forståelse i forhold til hva man skal konkurrere på og hva man skal samarbeide om. Her har nok byggsiden som vi kjenner best et forsprang på det å samhandle, men vi opplvere en veldig entusiasme og ønske om å få til mer sammen. Det er viktig å få de som engasjerer seg nå til å forstå det; hva er vår rolle og hva er ikke vår rolle. Men det synes jeg vi er godt i gang med å få til. Vi lærer mye, og de som er med, lærer mye. Det er et voldsomt engasjement, så er vår jobb å legge til rette slik at de det gjelder kan gjøre konkrete beslutninger man forstår betydningen av. 

- Hva skjer videre nå, og hvordan skal plattformen finansieres? 
- Vår modell som i prinsippet er det samme man finner innenfor dagligvare og andre databaser er at leverandørenes andel er størst. Det skyldes at disse også er flest, finansiert, men også brukerne må betale noe for å kunne ha fri tilgang og med det forenkle hverdagen. Og noe vil være gratis for alle. Vi eies jo av bransjene, og det viktigste for dem er at vi gir en verdi tilbake.

Skarholt gleder seg over at de nå har fått bransjene til å bli enige om en fremtidig varegruppestruktur, samt at de har kommet fram til et felles regelverk innenfor enheter og beskrivelser etc., som nå skal forankres på ulike nivåer. Og ikke minst at det er blitt besluttet å lage en ny felles plattform som skal dekke fellesområdet. 

Parallelt med dette, jobbes det med kvalitet på innhold, hvor det er kjørt et prosjekt nå på byggesiden, forteller han.

- Vi har fått tilgang til de viktigste produktene på byggesiden, og hvor det er noen utfordringer rundt kvalitet som må løses. Derfor snur vi oss rundt og «pisker» leverandører til å ta tak i dette. Det samme prosjektet setter vi i gang med etter sommeren på VA/VVS-siden for å finne området hvor brukerne har utfordringer. Målet er å jobbe spisset og konkret inn mot både hvilke data som mangler fra hvilke leverandører. Vedlikehold av data og innhold kan for mange ta mye tid og da er det viktig at vi kan bidra til å sortere og prioritere basert på innspill fra fler.

- Vi jobber mye med å gi produsentene innsikt i hva det de gjør tilgjengelig hos oss egentlig brukes til, og hvem det brukes av. Det handler om bevisstgjøring og kvalitetssikring. Da må du ha et rammeverk, et regelverk og en struktur. Og ikke minst ha mulighet til å følge det opp og synliggjøre hvor godt eller dårlig det er. Først da begynner brukerne og markedet å fungere. 

- Vi opplever stor forståelse for vårt behov for grunndata for å kunne kople verdikjeden sammen, og vi vil legge til rette for at dette kan tilgjengeliggjøres på enkleste og beste måte, sier Skarhold avslutningsvis.