I veldig mange av håndverkersakene Forbrukerrådet får inn er det bare gitt prisoverslag, og folk klager når de får en regning på det dobbelte og mer. Dette skjedde også med damen som fikk saken sin opp i Oslo tingrett. Opprinnelig var prisoverslaget for arbeidet satt til 100 000 - 150 000 kroner, i stedet fikk hun en regning på over 300 000 kroner.
«Gjengs pris» og «15%-regelen»
Det er dessverre så vanlig at folk ikke har avtalt pris i Norge at loven tar høyde for det. I håndverkertjenesteloven, som gjelder mellom en forbruker og en profesjonell håndverker har man regler for dette.
Halv pris for lærlinger ved «gjengs pris»
Hvis man ikke har avtalt prisen på forhånd, er det vanlig pris for tilsvarende arbeid der man bor, som gjelder. Det kalles for «gjengs pris». Ta kontakt med interesseorganisasjonen eller lauget til tjenesteyter, og spør om hva som er vanlig pris, om du lurer. Videre har dommen fra Oslo tingrett slått fast at gjengs pris for lærlinger er halv pris av en fagperson.
Prisoverlag
Ofte får man et prisoverslag som i tilfellet med damen fra Oslo. Håndverkertjenesteloven sier da at tjenesteyter kan kreve opptil 15% over avtalt pris. I alle tilfeller skal merverdiavgiften være inkludert om ikke annet er avtalt, og det må komme klart fram.
Krav til bevis
En vanlig årsak til at prisen blir høyere enn forventet, er at avtalen er blitt endret underveis. Man skal betale for det som er gjort, men det er den som har kravet som også har bevisbyrden. Håndverkeren bør kunne legge fram skriftlige beviser for at man har avtalt ekstraarbeid.
Endelig regning på 230 000
Dommen fra Oslo tingrett slo fast at ekstraarbeider hadde vært utført, slik at forbrukeren måtte betale 90 000 kroner ekstra, men hun slapp å betale resten. Hun slapp også saksomkostninger på 40 000 kroner, fordi retten mente at håndverkeren som den profesjonelle part, burde vært mer aktiv for å få til en minnelig løsning.
Kilde. forbrukerportalen.no
