Men på laboratoriet går arbeidet, med rigger som tester kraner og ventiler og klosetter og annet. Til og med et komplett baderom. Alt er med andre ord som før, men mannskapet er nytt. De to som nå står for testingen av vvs-produkter er David Ro Krogh og Geir Asle Håpnes. 
David Ro Krogh er ingeniør fra energi- og miljøstudiet ved Høgskolen i Oslo.
Det er foreløpig ikke CE-merking på tappearmatur, arbeid for å harmonisere standardene pågår. Egenskaper til alle produkter til byggverk skal iflg. § 5-1 i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk dokumenteres for at produktet skal kunne omsettes og brukes.
Sier David Ro Krogh og Geir Asle Håpnes. Når Krogh har sluppet produkt gjennom nåløyet, kan det gå videre til Alf Furulund i SINTEF Byggforsk Produktsertifisering.
David Ro Krogh er ingeniør fra energi- og miljøstudiet ved Høgskolen i Oslo. – Det jeg jobber med her er litt annerledes enn det vi drev med på høyskolen, forteller Krogh. – De fleste fra mitt studium er blitt rådgivende ingeniører. Jeg kom hit rett fra høyskolen i 2006, og nå går det i prøving av sanitærutstyr. Vi tester de produktene rørleggerne bruker, og lager dokumentasjon. Jeg har kundekontakt, planlegger testing og skriver rapporter, men det meste av tiden går med i laboratoriet. Det som er nytt i systemet er at det blir mer oppfølging av dem som har sertifikater basert på vår dokumentasjon, alle forandringer i sertifiserte produkter skal meldes.
Det David tester mest av for tiden, er tappearmaturer fra mange land og i mange fasonger, fra ettgreps til togreps til dusj til elektrisk. Når kraner får ny design testes bare de steder hvor produktet kan ha endret egenskaper, f.eks. støy.
Innimellom kranene er det noen ventiler og koblinger, de varer lenger på markedet, der er det ikke så store krav til ny design. Armaturer er ofte samme innmat med forskjellig ytre, det er flere produsenter av kraner enn av innmater.
David Ro Krogh med et klosett som skal testes.
Geir Asle Håpnes er ingeniør fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Geir Asle Håpnes er ingeniør fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. – Jeg har jobbet som tømrer, og etter utdannelsen var jeg en tid i kommunen. Så jobbet jeg en tid i byggebransjen før jeg kom hit i 2007. Jobben her fristet med mange nye ting og problemer som skal løses. Noe jeg setter pris på er at det er allsidige oppgaver. Jeg er av og til ute på befaring i forbindelse med skader, slik at jeg får hele sammenhengen, ikke bare laboratorietestene.
Mens David Ro Krogh arbeider med tekniske ting som kraner og klosetter, er Geir Asle Håpnes spesialist på sluk, membraner og rørgjennomføringer. – De fleste feilene jeg ser når jeg er på befaring gjelder rørgjennomføringer og sluk, forteller Håpnes.
Fra slutten av nittitallet har det vært en gradvis overgang til NKB (Den nordiske komité for bygningsbestemmelser) produktregler, til felles europeiske standarder utgitt av CEN (European Committee for Standardization), hvor Norge er medlem. I tillegg til standarden finnes det noen nasjonale særkrav, opplyser Krogh. – Hvis et produkt er testet i f.eks. Frankrike er det ok, men test av utfelling av tungmetaller inngår ikke i EN-standarden, og må gjøres i tillegg, før dokumentasjonen holder i Norge.
Bilde:Geir Asle Håpnes med en kasse som skal brukes
for testing av membraner og rørgjennomføringer
for testing av membraner og rørgjennomføringer
Det er foreløpig ikke CE-merking på tappearmatur, arbeid for å harmonisere standardene pågår. Egenskaper til alle produkter til byggverk skal iflg. § 5-1 i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk dokumenteres for at produktet skal kunne omsettes og brukes.
Sier David Ro Krogh og Geir Asle Håpnes. Når Krogh har sluppet produkt gjennom nåløyet, kan det gå videre til Alf Furulund i SINTEF Byggforsk Produktsertifisering.
