Norge har verdens beste varmtvannsberedere, men det skjuler seg fortsatt vannbomber i benker og skap. Når ingen kan gi garantier anbefales derfor en form for sikring. Forsikringsselskap ser i større grad også på VVS-anleggets alder ved fastsetting av premien.
Bransjen mener selv den har verdens beste beredere, men en del av det gamle holder trolig ikke vann.
- En bereder er jo en dunk med vann, og før eller siden vil den begynne å lekke. Derfor hadde det, slik situasjonen nå er, vært best å ha den stående i et rom med sluk eller i en form for trau som samler opp lekkasjer, med en føler for automatisk vannstopper, sier rådgiver hos Rørentreprenørene Ole Larmerud til VVSForum.
Larmerud peker på at det gjerne er i overgangen (pakningen) mellom kolbe og selve berederen at det svake punktet ligger.
- Tankene er jo i rustfritt, jeg tror ikke det skjer noe med veggene i tankene, men det er vanskelig å uttale seg uten å ha sett på enkeltskader, sier han, som tror det er i skjøter og overganger at problemene starter.
Produsentene peker på sin side på at norske beredere har svært lang levetid sammenlignet med andre land. Dette har sammenheng med at man her i landet klassifiserer beredere som bygningsmateriell med forventet lang levetid, mot i mange andre land hvor beredere ofte klassifiseres som en hvitevare. Typisk levetid er da rundt 10 år.
- Den eneste undersøkelsen mht. levetid på beredere i Norge som vi kjenner til ble gjort midt på 90-tallet hvor det ble gjort en vurdering ut fra opplysninger om antall monterte beredere ( antagelig basert på talldata fra Prognosesenteret) og antall solgte. Basert på dette kom man frem til en gjennomsnittlig levetid på 26 år, forteller teknisk leder Arne Vold-Johansen hos Høiax i Fredrikstad.
Mange gamle
Vold-Johansen forteller at antall monterte beredere på 90-tallet også inkluderte et stort antall kobberforede beredere produsert på 60-tallet og frem til ca 1975.
- Disse hadde normalt kortere levetid enn senere produserte beredere i rustfritt stål, slik at gjennomsnittlig levetid ventelig er noe høyere i dag, sier Vold-Johansen.
Rundt 1970 kom imidlertid rustfrie beredere og faset ut kobberforede småberedere fram til 1975. Det rustfrie stålet man brukte var en ferrittisk kvalitet man kalte HWT- stål (Hot Water Tank) med Werkstoff nr 4510. På 2000 tallet ble dette skiftet ut med en molybdenlegert kvalitet med Werkstoff nr 4521 som har bedre korrosjonsmotstand mot kloridholdig (saltholdig) vann som man noen steder kan finne i grunnvann som tas opp fra brønner i gamle maritime avsetninger. Det har også vært brukt såkalt Duplex stål eller Lean Duplex som er kjent for god korrosjonsmotstand og høy strekkfasthet. Imidlertid er dette vanskelig å bearbeide og til dels også å sveise, slik at 4521- materialet i dag er dominerende.
- Når man sveiser berederen på riktig måte vil den oppnå en svært lang levetid, noe som reflekteres i at Høiax gir 12 års garanti på den rustfrie tanken. Det er viktig å huske at det er den rustfrie tanken som har svært lang forventet levetid og ikke det man kan kalle slitedeler, som elementer, termostater, ventiler og pakninger, sier Vold-Johansen.
Montering
Tidligere var sanitærforskriftene formulert slik at alle beredere skulle monteres i våtrom, det vil si rom med sluk. Imidlertid var det tidlig sterke krefter i markedet (bl.a. OBOS) som mente at små bad i borettslagsleiligheter ikke kunne ha plass til en bereder og man fikk til en dispensasjon som tillot montering av beredere i benk.
- Dette har vi alltid vært skeptiske til og det er jo en kjent sak at det har ført til mange følgeskader, sier Vold Johansen.
I TEK 10 kom det krav om automatiske vannstoppeventiler på slike installasjoner og andre vanninstallasjoner i rom uten sluk.
- Dette har nok bedret situasjonen, men det er fremdeles muligheter for sniklekkasjer og følgeskader som ikke fanges opp av følerne. Berederne monteres ofte slik at det ikke er mulig med en inspeksjon og normal tilgang til servicepunkter som ventiler, rørforbindelser og elektriske komponenter. Vi prøver å oppdra markedet i form av en montasjeanvisning som medfølger våre beredere, men ser jo stadig at dette ikke følges, sier Vold Johansen som tror det er lite sannsynlig at arkitekter og utbyggere vil godta å fjerne benkeberedere.
- Det er jo også så mange beredere ute i markedet at problemet med alder og lekkasjer ikke vil avta med det første. Det er vel opp til forsikringsbransjen å stille krav til eldre installasjoner. Er berederen over 30 år gammel og står slik at den kan skape følgeskader, er det jo ikke urimelig om det kunne være snakk om avkortning i forsikringsdekning om den ikke skiftes ut, spør Vold-Johansen.
Mari Faaberg, Codan Forsikring[/caption]
På offensiven
Et forsikringsselskap som har en klar strategi for å forebygge lekkasjer er Codan forsiking. Alle som tegner forsikring på hus av en litt eldre årgang vil oppleve at det spørres om alder på rørlanlegget når man vil ha et pristilbud.
- Vi kan ikke si så mye konkret om de økonomiske beregningene, uten å avsløre vår interne prisstrategi, som er konfidensiell. Men det vi kan si er at prisen på et hus som er 5 år gammelt vil få en lavere forsikringspris enn et hus som er 40 år gammelt, sier Mari Fåberg i Codan forsikring til VVSForum.
Alder på røranlegget er dermed en del av prisberegningen på husforsikringen, men Codan spør ikke etter alder på selve varmtvannsberederen.
I forbindelse med en eventuell skade skal man dessuten være klar over at bruk av autoriserte fagfolk er et krav i henhold til sikkerhetsforskriftene og brudd på dette vil i utgangspunktet medføre avkortning.
- Hvert tilfelle vil selvsagt måtte vurderes i henhold til årsakssammenheng, sier Fåberg hos Codan.
Bransjen mener selv den har verdens beste beredere, men en del av det gamle holder trolig ikke vann.
- En bereder er jo en dunk med vann, og før eller siden vil den begynne å lekke. Derfor hadde det, slik situasjonen nå er, vært best å ha den stående i et rom med sluk eller i en form for trau som samler opp lekkasjer, med en føler for automatisk vannstopper, sier rådgiver hos Rørentreprenørene Ole Larmerud til VVSForum.
Larmerud peker på at det gjerne er i overgangen (pakningen) mellom kolbe og selve berederen at det svake punktet ligger.
- Tankene er jo i rustfritt, jeg tror ikke det skjer noe med veggene i tankene, men det er vanskelig å uttale seg uten å ha sett på enkeltskader, sier han, som tror det er i skjøter og overganger at problemene starter.
Produsentene peker på sin side på at norske beredere har svært lang levetid sammenlignet med andre land. Dette har sammenheng med at man her i landet klassifiserer beredere som bygningsmateriell med forventet lang levetid, mot i mange andre land hvor beredere ofte klassifiseres som en hvitevare. Typisk levetid er da rundt 10 år.
- Den eneste undersøkelsen mht. levetid på beredere i Norge som vi kjenner til ble gjort midt på 90-tallet hvor det ble gjort en vurdering ut fra opplysninger om antall monterte beredere ( antagelig basert på talldata fra Prognosesenteret) og antall solgte. Basert på dette kom man frem til en gjennomsnittlig levetid på 26 år, forteller teknisk leder Arne Vold-Johansen hos Høiax i Fredrikstad.
Mange gamle
Vold-Johansen forteller at antall monterte beredere på 90-tallet også inkluderte et stort antall kobberforede beredere produsert på 60-tallet og frem til ca 1975.
- Disse hadde normalt kortere levetid enn senere produserte beredere i rustfritt stål, slik at gjennomsnittlig levetid ventelig er noe høyere i dag, sier Vold-Johansen.
Rundt 1970 kom imidlertid rustfrie beredere og faset ut kobberforede småberedere fram til 1975. Det rustfrie stålet man brukte var en ferrittisk kvalitet man kalte HWT- stål (Hot Water Tank) med Werkstoff nr 4510. På 2000 tallet ble dette skiftet ut med en molybdenlegert kvalitet med Werkstoff nr 4521 som har bedre korrosjonsmotstand mot kloridholdig (saltholdig) vann som man noen steder kan finne i grunnvann som tas opp fra brønner i gamle maritime avsetninger. Det har også vært brukt såkalt Duplex stål eller Lean Duplex som er kjent for god korrosjonsmotstand og høy strekkfasthet. Imidlertid er dette vanskelig å bearbeide og til dels også å sveise, slik at 4521- materialet i dag er dominerende.
- Når man sveiser berederen på riktig måte vil den oppnå en svært lang levetid, noe som reflekteres i at Høiax gir 12 års garanti på den rustfrie tanken. Det er viktig å huske at det er den rustfrie tanken som har svært lang forventet levetid og ikke det man kan kalle slitedeler, som elementer, termostater, ventiler og pakninger, sier Vold-Johansen.
Montering
Tidligere var sanitærforskriftene formulert slik at alle beredere skulle monteres i våtrom, det vil si rom med sluk. Imidlertid var det tidlig sterke krefter i markedet (bl.a. OBOS) som mente at små bad i borettslagsleiligheter ikke kunne ha plass til en bereder og man fikk til en dispensasjon som tillot montering av beredere i benk.
- Dette har vi alltid vært skeptiske til og det er jo en kjent sak at det har ført til mange følgeskader, sier Vold Johansen.
I TEK 10 kom det krav om automatiske vannstoppeventiler på slike installasjoner og andre vanninstallasjoner i rom uten sluk.
- Dette har nok bedret situasjonen, men det er fremdeles muligheter for sniklekkasjer og følgeskader som ikke fanges opp av følerne. Berederne monteres ofte slik at det ikke er mulig med en inspeksjon og normal tilgang til servicepunkter som ventiler, rørforbindelser og elektriske komponenter. Vi prøver å oppdra markedet i form av en montasjeanvisning som medfølger våre beredere, men ser jo stadig at dette ikke følges, sier Vold Johansen som tror det er lite sannsynlig at arkitekter og utbyggere vil godta å fjerne benkeberedere.
- Det er jo også så mange beredere ute i markedet at problemet med alder og lekkasjer ikke vil avta med det første. Det er vel opp til forsikringsbransjen å stille krav til eldre installasjoner. Er berederen over 30 år gammel og står slik at den kan skape følgeskader, er det jo ikke urimelig om det kunne være snakk om avkortning i forsikringsdekning om den ikke skiftes ut, spør Vold-Johansen.
Mari Faaberg, Codan Forsikring[/caption]På offensiven
Et forsikringsselskap som har en klar strategi for å forebygge lekkasjer er Codan forsiking. Alle som tegner forsikring på hus av en litt eldre årgang vil oppleve at det spørres om alder på rørlanlegget når man vil ha et pristilbud.
- Vi kan ikke si så mye konkret om de økonomiske beregningene, uten å avsløre vår interne prisstrategi, som er konfidensiell. Men det vi kan si er at prisen på et hus som er 5 år gammelt vil få en lavere forsikringspris enn et hus som er 40 år gammelt, sier Mari Fåberg i Codan forsikring til VVSForum.
Alder på røranlegget er dermed en del av prisberegningen på husforsikringen, men Codan spør ikke etter alder på selve varmtvannsberederen.
I forbindelse med en eventuell skade skal man dessuten være klar over at bruk av autoriserte fagfolk er et krav i henhold til sikkerhetsforskriftene og brudd på dette vil i utgangspunktet medføre avkortning.
- Hvert tilfelle vil selvsagt måtte vurderes i henhold til årsakssammenheng, sier Fåberg hos Codan.
