Undersøkelsen har avdekket sammenheng er som før ikke har vært dokumentert. Et viktig resultat er at det fysiske innemiljøet er like bestemmende for vår produktivitet som det psykososiale.
Den største utfordringen i forskningsprosjektet har vært å definere produktivitet. Ved hjelp av et omfattende spørreskjema har man utviklet en produktivitetsindeks ved bruk av multivariat dataanalyse. Slik analyse går ut på å finne mønstre i store datamengder. I dette tilfellet har det dreid seg om å finne mønstre som skyldes selve bygget og de psykososiale forholdene på arbeidsplassen.

Produktivitetsnivåer
Produktivitetsindeksen gjør at vi finner ut hvilke innemiljø- og helseforhold som gir mest, middels og lite utslag på produktiviteten. I tillegg til rangeringen av innemiljøforholdene, får vi også fram hva som karakterisere de menneskene/gruppene som bidrar mest til å fremme eller å hemme produktiviteten.

I undersøkelsen inngikk tolv bedrifter fordelt på syv ulike kontorbygninger på Vestlandet, til sammen ca. 500 mennesker. Produktivitetsindeksen varierte fra 25 til 95 % for disse individene. Også bedriftene varierte med hensyn til gjennomsnittsproduktivitet. De mest produktive bedriftene hadde en gjennomsnittlig produktivitet på ca. 70 % og de laveste på ca. 60 %. Dette viser en markert forskjell.

Tørr luft trekker vann ut av kroppen
Vår opplevelse av luftkvalitet bestemmer mye av vår produktivitet. Spesielt gir opplevelsen av tørr luft stort utslag. Ansatte som opplevde at luften var for tørr, var plaget av ”Sykt bygg syndrom”-symptomer (SBS-symptomer) og hadde redusert produktivitet. De aktuelle symptomene var tørr hud, tørre slimhinner, hoste, tørre/sviende øyne, trøtthet, konsentrasjonsvansker, hodeplager og nakkeplager.
Bortsett fra om sommeren, ligger relativ luftfuktighet innendørs mellom 15 og 30 %. Det antas at en relativ luftfuktighet mellom 40 og 60 % er optimalt for vår helse og arbeidsprestasjon.

Samtidig viser det seg at den negative virkningen av tørr luft økes når det er støv til stede. Ved lav relativ fuktighet i luften vil vann trekkes ut gjennom hud og slimhinner, noe som gjør at kroppen avkjøles pga. tap av energi. Ved å øke temperaturen for å motvirke at man fryser forverrer man forholdene fordi luften da blir enda tørrere og enda mer vann trekkes ut av kroppen. Det at plagene øker ved støv i luften, kan forklares ved at hud og slimhinner er svekket på grunn av lav relativ luftfuktighet. Et tilleggsproblem er at også støvpartiklene i luften påvirkes av fuktigheten og dermed får endrede negative egenskaper.
Kvinner er mer sensitive enn menn overfor tørr luft. Dette er medvirkende til at kvinner kommer ut med signifikant lavere produktivitet enn menn. Det at kvinner i sterkere grad enn menn opplever SBS-symptom, stemmer overens med andre forskningsresultater.

Hva gjør vi for å oppnå bedre luftkvalitet om vinteren?
I den kalde årstiden er problemene størst og tidligere var det vanlig å befukte luften. Dette gav problemer med vekst av helseskadelige mikroorganismer utover at også selve bygget tok skade. Resultatet er at vi store deler av året oppholder oss i inneluft som er for tørr. Av to onder, har vi valgt det minste, men vi har fortsatt et onde.

Det er imidlertid lett å oppnå bedre inneluft om vinteren. Et enkelt virkemiddel er å senke innetemperaturen da høyere temperatur gir lavere relativ luftfuktighet. Med høy innetemperatur dras vann ut av kroppen, og vi kjøles ned. Denne nedkjølingen koster oss energi og i tillegg blir huden tørr og mer utsatt for infeksjoner, eksem og rynkedannelse. Også immuniteten i slimhinnene blir redusert, noe som gjør oss mer mottakelige for infeksjoner. Innetemperaturen bør være på rundt 21 ï‚°C, men skal dette være komfortabelt vil det for enkelte være nødvendig å kle seg etter temperaturen.
Ved å redusere luftutskiftningsraten, vil relativ fuktighet i luften økes fordi det vannet vi selv utskiller ved pusting og gjennom hud og slimhinner ikke vil bli ”blåst” bort umiddelbart. Det viste seg at ansatte i spesielle arbeidsmiljøer (drivhus) med høy relativ luftfuktighet på 60-70 % og CO2-konsentrasjonen mellom 1000 og 2000 ppm, mot vanligvis 500 – 600, hadde i liten grad hodeplager og de SBS-symptomene vi har påvist i kontorbygg.
En utfordring framover vil derfor være å utvikle en befuktningsmetode som ivaretar både mennesker og bygg og velge materialer og systemer som gjør at luften er mest mulig fri for uønskede partikler og gasser.

Mennesker er forskjellig
Prosjektet demonstrerer til fulle at mennesker reagerer ulikt på innemiljøet på jobben. Det er likevel de ansatte som skaper bedriftens innemiljøkultur. Det er denne kulturen som styrer bedriftens produktivitet.
Imidlertid er det ikke slik at vi bare kan dele de ansatte i to klare grupper, det vil si de friske og produktive med positive innstilte til arbeidsplassen, kontra de negative, plagede og lite produktive. Et mønster i undersøkelsen dannes av medarbeidere som er positive til både ledelse, kollegaer og arbeidsoppgaver, men som plages av det fysiske miljøet. Bildet er svært variert.
Ved å ta hensyn til ansatte som er forholdsvis sensitive overfor ulike sider ved innemiljøet, vil dette også gagne de mer robuste i og med at det er et godt stykke igjen til topp produktivitet i samtlige bedrifter som ble undersøkt.

Prosjektet viser at også lyd reduserer produktiviteten til en rekke mennesker, spesielt lyden av menneskelige stemmer. Ansatte som sitter i enkeltkontor er mer enn 5 % mer produktive enn dem som sitter i felleskontor. Dette resultatet stemmer overens med resultatet til hjerneforskeren Patrick George som fant ut at lyden av menneskelige stemmer i gjennomsnitt tar 37 % av vår oppmerksomhet.

Energi på tilpasning eller verdiskaping: Vårt valg!
De resultatene vi har trukket fram her, gjelder for vanlige kontorbedrifter i vanlige bygg. Trolig er det mange mennesker som ikke tenker over at innemiljøet påvirker dem. Dette skjer fordi vi lett tilpasser oss forholdene. Etter en stund tenker vi ikke lenger over lukten, lyden eller tørrheten. Vi tenker ikke over at inneluften eller lyden kan være årsaken til at vi klør, føler oss trøtte osv. Men tilpasningen har en pris. Vi bruker energi på den, en energi vi både bør og kan bruke på en mer verdiskapende måte, både for oss selv og bedriften.

Artikkelen har stått i Partner nr. 2 2007. Partner er et kundemagasin for YIT Building Systems.”