Med fornybare energiressurser menes biovarme (pellets, flis og ved), varmepumper (væske/vann og luft/vann), solfangere og fjernvarme. Fyringsolje, gass og elektrisitet skal således kun benyttes som spissog reservelast. TEK 10 trådte i kraft per. 1. juli 2011.
De nye reglene har så absolutt hatt sin virkning. I nær sagt alle nye bygg, både offentlige og private, prosjekteres det med en fornybar energiressurs som hovedlast..Men veldig ofte syndes det mot valg av spiss- og reservelast.
Altfor ofte ser vi at el. kjel velges i tillegg til biovarme eller varmepumpe. Årsaken til dette valget er enkel, el. kjeler er betydelig billigere enn både oljekjel med tank og gasskjel med tank. Men egentlig er elektrisitet uegnet som spiss- og reservelast i varmesentraler.
Det er flere grunner til dette:
– Spisslast- og reservelast er mest aktuelt om vinteren når det er som kaldest. Under slike forhold er elektrisitet relativt uegnet som energiressurs i varmesentraler, dette p.g.a. følgende forhold:
• Norge er i et normalår en nettoimportør av elektrisitet, og i en kuldeperiode har vi for liten produksjon av elektrisitet ved våre vannkraftverk. Økt elektrisitetsforbruk vil i slike perioder medføre økt import av elektrisitet, som vanligvis er dansk, tysk eller polsk kullkraft.
• I slike kuldeperioder vil derfor prisen på elektrisitet være høyest. Eksempelvis utgjorde ”variabel kraftpris” til Gudbrandsdalen Energi 94,5 øre/kWh i januar 2011 og 36,3 øre/kWh nå i oktober, begge priser inkl. mva., en forskjell på 58,2 øre/kWh.
• Overføringsnettet for elektrisitet i Norge er generelt i en meget dårlig forfatning, og flere steder i landet har ikke nettet tilstrekkelig kapasitet til å overføre et økt forbruk av elektrisitet i slike kuldeperioder. Så selv om vi hadde hatt tilstrekkelig mengde dyr elektrisitet, ville den ikke nødvendigvis kommet frem til sluttbruker.
– Elektrisitet fra kullkraftverk i utlandet slipper ut 3-4 ganger mer CO2/kWh sammenlignet med fyringsolje og gass. Riktignok skjer CO2-utslippene fra kullkraftverk lokalt ved de enkelte kraftverk i utlandet, men det internasjonale CO2- regnskapet går så desidert i favør av fossil fyringsolje og gass.
– De siste årene har det skjedd en del konverteringer fra fossil fyringsolje til biofyringsolje (100%). Denne utviklingen forventes å tilta etter hvert som logistikksystemene for biofyringsolje blir mer utbygget. Som det fremgår, hersker det liten tvil om at elektrisitet er uegnet som spiss og reservelast i varmesentraler.
Fyringsolje og gass må derfor prioriteres som spiss- og reserverlast i varmesentraler.
Vi ser riktignok at flere kommuner og fylkeskommuner, bl.a. Akershus Fylkeskommune, i sine anbudsdokumenter beskriver el-kjeler som spissog reservelast. Dette strider mot en fornuftig planlegging av drift av varmesentraler der fyringsolje og gass må prioriteres som spiss- og reservelast til fornybare energiressurser, som selvfølgelig skal være hovedlast.
Norsk Varmeteknisk Forening vil ta kontakt med de rette instanser innen det offentlige slik at vi kan oppnå fornuftige anbudsbeskrivelser.
