Larmerud forteller til VVSforum av det har vært en sverm av henvendelser og signaler fra medlemmene om innbygde sisterner. Daglig får Rørentreprenørene spørsmål om det som tydeligvis er et problematisk tema: Særnorske krav til bruk av innbygde sisterner.
- Vi er i ferd med å jobbe oss igjennom dette nå, gjennom flere møter med myndighetene har vi gitt uttrykk for frustrasjon og forvirring, og ikke minst misnøye med reglene, dette må det gjøres noe med, slår Ole Larmerud fast overfor VVSForum.

Les også: - Som å skyte spurv med kanoner

Virvar
Ifølge Larmerud er ikke selve forskriften den verste delen av virvaret av regler som håndverkere og entreprenører må forholde seg til.
- Veiledningen til forskriften er jo mer forvirrende enn oppklarende. Dessuten har vi blant annet egne Byggdetaljblader, FG-ordningen, Våtromsnormen og diverse leverandørfortolkninger etc. Dette blir for mye og etter alt å dømme går rettledningene alt for langt. Pendelen har svingt for langt, sier Larmerud.
Han viser til at det i Tek10 heter: "Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer.»

Les også: Dagens løsninger fungerer ikke tilfredsstillende

Fryktbasert
- Dette betyr at at de skal tåle kortvarig lekkasje. Det er altså ikke krav til vanntette membraner/kasser/poser rundt sisternen. I lys av den gode produktkvaliteten på dagens sisterner blir jeg mer og mer overbevist om at en forenkling må komme. Vi jobber nå sammen med DiBK med utforming av en bedre forskrift for neste etappe, som er 2017, sier Larmerud.
All erfaring viser også at innbygde sisterner ikke har forårsaket skader i det omfanger forskriften tar høyde for.
- Jeg er redd for at den beryktede siloen har skylden for mye av frykten, og reglene. Det ser vi ikke minst i kravene som forsikringsbransjen setter. Alt tyder på at frykten har overgått fornuften, og her må de justeringen til, sier Larmerud.

Les også: Bør fjerne særkrav til innbygd sisterne

Jurismen råder
En utfordring med forskrifter er at fagfolk bringer henstillinger og ønsker, men til syvende og sist skriver jurister dette over i paragrafer. Den som utformer teksten har ikke fagkunnskap og burde ikke gjøre dette alene.
- Vi har ikke noe mot jurister, men det et problem at Veiledningen overfortolker forskriften og gjør alt mye mer komplisert enn det trenger å være. Det er mye å ta tak i, mange regler er modne for forenkling, det gjelder ikke bare dette. Vi har hatt flere møter med DiBK og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, jeg har tro på at vi skal klare å rydde opp i dette, og vi opplever at Direktoratet er tilsnakkelig, sier Larmerud.