Når du går fra Ås jernbanestasjon i retning hovedbygningen til Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB), passerer du et stort, hvitt hus med adresse Høgskoleveien 12. Bak det ligger et tilsynelatende ordinært kontorbygg som vanligvis bare kalles Sørhellinga. Men i og under dette kontorbygget befinner det seg et fullskala renseanlegg for kildeseparert avløpsvann av en type som opprinnelig ble utviklet for hyttegrender og annen spredt bebyggelse. Fagmiljøet ved IMT har vært pådrivere i arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye, bærekraftige VA-løsninger på campus.

Artikkelen fortsetter under bildet..

Arve Heistad med et gråvanns-renseanlegg for hytte eller enebolig.

Mannen som har vært primus motor i dette prosjektet er dr. Arve Heistad, førsteamanuensis ved Institutt for Matematisk realfag og Teknologi ved UMB. Han har i mange år forsket på småskala renseanlegg og forsvarte sitt doktorarbeid over temaet i fjor høst.

– Avløpsvann fra spredt bebyggelse kan utgjøre en helserisiko og et miljøproblem dersom det ikke håndteres på en forsvarlig måte, forteller Heistad til VVS-forum. – Derfor har vi ved UMB utviklet biologiske rensesystemer, basert på kildeseparering, spesielt tilpasset hytteområder i sårbar natur, hvor minimale utslipp og terrenginngrep tilstrebes. – Med Sørhellinga-prosjektet vil vi blant annet vise at avløp fra store kontorbygg også kan håndteres med desentrale avløpssystemer, der en tradisjonelt har tatt det for gitt at det er nødvendig med tilknytning til offentlig nett.

– Hva er spesielt ved Sørhellinga, Arve Heistad?
– Sørhellinga var for få år siden et nedslitt, konvensjonelt kontorbygg. Da det skulle rehabiliteres ble det bestemt at det også skulle fungere som en fullskala demonstrasjon av desentralisert avløpsrensing.
I stedet for at avløpsvannet går samlet til et kommunalt anlegg, renses gråvannsfraksjonen (dusj/oppvask/vaskevann) i et renseanlegg i bakken foran huset. I stedet for vanlige vannklosetter er det vannbesparende vakuumklosetter, og avløpet herfra skal behandles i en reaktor tilpasset denne skalaen.

– Hva er de viktigste faktorene å forholde seg til ved utvikling av småskala renseanlegg, Heistad?
– Nå er det mye oppmerksomhet rundt utslipp av næringsstoffer, et område hvor Norge og Sverige er kommet langt. Reduksjon i utslipp av næringsstoffer er fortsatt høyt prioritert, men jeg mener at varslede klimaendringer, økt reisevirksomhet og økt bruk av en stadig tettere fritidsbebyggelse må føre til større oppmerksomhet rundt hygieniske forhold. Min forskning har som mål å redusere faren for mage- og tarminfeksjoner som skyldes forurensning fra avløpssystemene ved å utvikle mer effektive anlegg, samt å utvikle et verktøy for risikovurdering til bruk ved prosjektering og behandling av utslippssaker. Hvor langt unna avløp må brønnen være for å være trygg?

Med anlegget i Sørhellinga har vi tatt utgangspunkt i at storparten av de stoffene som gjør skade i vann, kommer fra klosettskålen (svartvann). Disse kan være til nytte på land. Det øvrige avløpsvannet (gråvannet) som utgjør storparten av vannmengden, er det lite næringsstoffer og mindre av sykdomsfremkallende bakterier. Derfor kan vi tillate oss å behandle gråvannet lokalt ved enkle metoder og med muligheter for gjenbruk.

– Hva er hygieneindikatoren for drikkevann, Heistad?
– Den mest brukte er E.coli, men det er en dårlig indikator, fordi enkelte sporedannende bakterier, parasitter og virus er vanskeligere å knekke. Rotavirus er den vanligste årsaken til mage- tarminfeksjon verden over og utskilles i enorme mengder under sykdom. Samtidig er de meget ”potente”. Det skal små doser til for å gjøre deg syk. Kunnskap om fjerning av virus i ulike rensesystem og i miljøet vil derfor gi et riktigere bilde av den reelle smitterisikoen.

– Hva er best av lokale småskala renseanlegg?
– Det avhenger av grunnforholdene på stedet, resipientforhold og andre forhold. I områder med godt egnede lømasseforekomster er infiltrasjonsanlegg ofte den foretrukne løsningen med hensyn til utslippskvalitet og stabil drift. I områder med leire eller fjell vil konstruerte våtmarker gi den beste utslippskvaliteten. Men i standard utførelse er de for dyre i forhold til minirenseanleggene. For syv år siden tok vi derfor utfordringen med å lage en nedskalert versjon av våtmarksanlegget, i håp om å gjøre renseløsningen mer salgbar. Det er et ett-husanlegg som har 6 kubikkmeter filtermasse. Det holder i 6 år før massen må skiftes.

– Hvor høy rensegrad oppnås med et slikt anlegg?
– Med hensyn på indikatorbakterier er utslippet mindre enn 1/100 mL i tre-fire år, for deretter å øke noe mot slutten av filterets levetid (men fortsatt badevannskvalitet). Fosforutslippet er generelt lavt og det totale utslippet er mindre enn 1/5 av hva et minirenseanlegg ville ha sluppet ut i samme periode. Et nytt anlegg for rensing av gråvann fra hytter, utviklet i samarbeid med Ecomotive AS, har en utslippskvalitet som tilsvarer en reduksjon av E.coli i kombinert avløpsvann på 99,99999 %. Sikker avstand til brønn og andre vannforekomster kan dermed reduseres.

– Sørhellinga-prosjektet skal demonstrere sammenhengen mellom liv og lære, at vi tenker kretsløp og klarer å resirkulere ressurser som ligger i avløpet og at vi er i stand til å skreddersy fremtidsrettet teknologi til dette formålet.

Gjennom utviklingsprosjektet med Ecomotive er det etablert et testlaboratorium for funksjonstesting av små renseanlegg, med ekte vare! Dette laboratoriet vil i nærmeste fremtid bli gjort tilgjengelig for funksjonstesting av minirenseanlegg i henhold til NS-EN 12655-3 i samarbeid med Det Norske Veritas.

En femtedel av Norges befolkning er ikke tilknyttet offentlig avløpsnett.

Arve Heistad forsvarte sitt doktorarbeid 14. november 2008. Han er utdannet ved Trondheim Ingeniørhøyskole. Ette seks år i Hol kommune dro han til Ås for å bli sivilingeniør, og var deretter ytterligere to år i Hol før han begynte som forsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Det er intet motsetningsforhold mellom utvikling av desentrale småskalaanlegg og videreutvikling av sentrale behandlingssystemer. Nye kombinasjoner av ulike teknologier gir tvert imot nye, spennende muligheter. Fremtidige utfordringer vil kreve tverrfaglig innsats, noe det er gode kår for i et forholdsvis lite og oversiktlig grønt universitet.


Kontorbygget Sørhellinga e utstyrt med vakuumklosetter.


Dr. Arve Heistad.