Direktivet peker på ”nær-null-energi”, og at den lille energien som byggene vil trenge, i signifikant grad skal dekkes av fornybare energikilder. Og videre; innen 2020 skal dette kravet stilles til alle nye bygg. I sannhet en ambisiøs målsetting eller egentlig krav, når en leser formuleringene i direktivteksten nøye.
Er ”nær null energi ” bygg framtidens bygg i Norge?
- Det kan se sånn ut dersom Norge velger å følge direktivet, hvilket vi i utgangspunktet er forpliktet til å gjøre. Men signalene kommer ikke bare fra dette direktivet. Retningen er pekt ut gjennom klimaforliket, og forsterket blant annet gjennom anbefalinger i rapporten fra det statlig oppnevnte Arnstadutvalget, seier Tore Wigenstad,
- På forskningsfronten jobbes det ved NTNU/Sintef med nullutslippsbygg (ZEB), og hvordan løse Smart-grid teknologien for norske forhold, er et aktuelt forskningstema. Staten og byggenæringen har inngått et storstilt samarbeid gjennom Lavenergiprogrammet for å få til energieffektivisering og energiomlegging i bygg. Her står passivhus høyt på agendaen. BREEAM-NOR er etablert som et klassifiseringsverktøy for miljøvennlig bygg, hvor energi inngår som en viktig parameter. I tillegg opplever NVE en økende interesse og pågang fra byggherrer som ønsker et energimerke på A-nivå for sine bygg.
Mange initiativ og mye arbeid gjøres altså med sikte på å få ned energibruken, og sørge for at energiforsyningen blir robust og med minimale klimautslipp.
Hvilken rolle har Enova i dette?
Wigenstad påpeker at Enova sitter sentralt i dette arbeidet, og samarbeider tett med markedsaktører for å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder. Dette gjør Enova blant annet gjennom finansiering og rådgivning.
- Ett av våre program retter seg mot passivhus, hvor vi har opplevd stor pågang både med hensyn til kunnskapsoppbygging og støtte til prosjekter. Et titalls passivhusprosjekter har da også blitt ferdigstilt i løpet av de siste par årene, og mange flere er under bygging. Vi er altså på gang med noe i Norge, og parallelt med videre utbredelse av passivhusbygging, er neste trinn å komme opp med robuste konsepter for framtidens bygg, forteller Wigenstad
Planlegger et pluss-energi bygg i Trondheim
Selv om bygningsenergidirektivet har innført ”nær null energi” som begrep, er siktemålet for en del aktører ”0-energi” bygg. Det norske PowerHouse går endog lenger og planlegger et pluss-energi bygg i Trondheim. For alle praktiske formål må 0-energi bygget produsere og sende fra seg overskuddsenergi i enkelte perioder i året, for så å få tilført en tilsvarende mengde i andre perioder.
For å få til dette samspillet er en avhengig av at det finnes tilgjengelig energi i underskuddsperioder, og at noen trenger energien i overskuddsperioder.
- Mengden energi som på denne måten utveksles vil være styrt av behov for tilført (levert) energi. Her kommer etableringen av passivhuset inn som et nyttig grunnlag, ved at denne bygningskvaliteten krever lite tilført energi. En viktig avveining i 0-energikonseptet vil derfor bli i hvilken grad en skal redusere behov for levert energi, eller om en skal øke bygningens evne til å produsere energi. Eksempler fra utlandet viser at begge strategier er valgt, og at grunnlaget like gjerne kan være et forbedret passivhus (PH+) som et bygg som ikke når opp til passivhusnivå (PH-). Valgt løsning vil gjerne være basert på en optimalisering basert på kostnad, sier Wigenstad
I Norge kan det virke som om løsningen går via PH+. Tilbake står da energiforsyningen som altså i dette konseptet skal kunne ta imot en liten mengde energi og distribuere i bygget på vanlig måte.
Seniorrådgiveren i Enova påpeker at skal det etableres en energiproduksjon som sender (en liten mengde) energi ut av bygget. Hvis vi snakker om elektrisk energi er denne vekselvirkningen en del av smart-grid konseptet, hvor bygget inngår som en av mange mulige ”svarte bokser”. Energiproduksjonen har tradisjonelt vært basert på solceller, hvor den tekniske utfordringen sett i fra byggets side, har vært og etablert tilstrekkelig areal med optimal plassering for å produsere en tilstrekkelig mengde kWh. Konseptet kan forsvares gjennom sin lavteknologiske løsning og stort sett alltid behov for elektrisk energi gjennom sommerhalvåret som vil være produksjonsperioden. Eksempler på slike installasjoner er mange, særlig i Tyskland.
- Hvis vi beveger oss over til termisk energi, blir bildet litt mer komplisert. Hvis vi tenker termisk solfanger som byggets produksjonsenhet, kan en løsning være å levere varme inn på fjernvarmenett (termisk grid). Dette vil for det første kreve at temperaturen fra solfangeren er høyere en aktuell FV-temperatur. Dernest at FV/omgivelsene trenger denne energien i sommerhalvåret. Det siste forholdet kan eventuelt løses ved å lagre overskuddsenergi i grunnen sommerstid, for så å la FV utnytte denne gjennom vinterhalvåret. Det første forholdet krever at temperaturnivået senkes i fjernvarmenettet, slik at varmeenergi fra solfangerne kan overføres i størst mulig grad, sier Wigenstad.
Er det realistisk med slike anlegg i Norge?
- Utopi? Neida! Det er bygget slike anlegg flere steder i verden, og i forskningsprogram i regi av IEA-SHC hvor Norge også deltar, jobber en med slike konsepter i dag.
Et viktig spørsmål ved disse konseptene er hensiktmessigheten med lokal energiproduksjon, når en likevel er avhengig av eksisterende infrastruktur for eksport av energi i overskuddsperioder.
Hvorfor heller ikke eventuelt samle komponentene i ”parker”, hvor driftsbetingelsene kanskje er bedre, og investeringskostnadene sikkert også lavere?
- Spørsmålet er betimelig, og svaret er at dette da også blir gjort. I Norge er Akershus Energiverk i gang med en slik installasjon i sitt fjernvarmenett. Danmark har mange slike installasjoner. Løsningen bryter med 0-energi konseptet, men kan være vel så rasjonell, sier forteller Wigenstad
- Framtidens bygg vil trenge mindre energi enn det byggene våre krever i dag. Antagelig også mindre enn det vi beregner dagens passivhus til å trenge. Effektbehovet vil antagelig også reduseres. Dette betyr at energidistribusjonssystemet internt i bygget også må tilpasses. Etablerte tommelfingerregler for dimensjonering vil måtte endres. Dette ser vi allerede i dag, hvor antall radiatorer i passivhuset reduseres til en pr. etasje/leilighet. Oppvarming via ventilasjonsluft trekkes fram som en mulig løsning for enkelte yrkesbygg, og utnyttelse av termisk lagring i bygningskonstruksjonen med effektiv vekselvirkning med omgivelsene viser lovende resultatet, i vært fall på papiret, avslutter Tore Wigenstad i Enova.
Her er det å håpe at en bredt anlagt installasjonsbransje kan bidra til å få fram enkle, robuste og kostnadseffektive løsninger, som samtidig bidrar til at den overordnede miljøambisjonen ivaretas.
Kilder:
DIRECTIVE 2010/31/EU OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL
of 19 May 2010 on the energy performance of buildings (recast)
http://www.solvarmedata.dk
http://www.iea-shc.org/tasks/current.htm
http://www.skanska.no/no/Om-Skanska/Samfunnsansvar/Miljoansvar/Powerhouse/
http://www.sintef.no/projectweb/zeb/
