Enkelte VVS-aktører har lenge vært noe kritiske til deler av innholdet i Byggebransjens våtromsnorm (BVN). Kritikken har gjerne omhandlet at det er vanskelig å gjennomføre i praksis, gir for stort rom for tolkninger og at løsningene blir for kostbare for utbygger. I mai måned kom det en ny revidert utgave av BVN-bladet 41.310, som har ulike løsninger på føringsveier for tappevann.
Byggebransjens våtromsnorm (BVN) skal være et verktøy for planlegging og bygging av våtrom, og er utarbeidet av SINTEF Community i samarbeid med Fagrådet for våtrom (FFV). Det nye BVN-bladet erstatter detaljblad med samme nr. utgitt i 2003 og viser forslag til føringsveier i våtrom: Vannrør ført i installasjonsvegg, skjult i varerør (rør-i-rør) eller synlig på vegg. Bladet viser også plassering av inspeksjonsluke i sjakt, plassering av drensåpninger og bruk av fuktføler.
- Det er viktig for bransjen at vi har preakseptable løsninger, og BVN har mange gode tegninger og beskrivelser som benyttes til opplæring, prosjektering og utførelse, kommenterer Øivind Ask, daglig leder hos Oslo-Akershus Rørleggerbedrift AS.[/caption]
Kommer for sent inn
- Generelt sett, er BVN datablader et flott tilskudd til bransjen, sier Øivind Ask, daglig leder hos Oslo-Akershus Rørleggerbedrift AS til VVSforum.
- Her finner vi detaljerte løsninger som stort sett er gode, og som kan dokumenteres i prosjektering som preakseptable løsninger.
Når det gjelder plassering av sjakter, ser han derimot ofte mange uhensiktsmessige løsninger som følge av at rørlegger kommer for sent inn i prosjektet og at arkitektens tegninger ofte er låst. Det burde settes større krav til sjaktene i fremtiden , og ikke minst med tanke på tilgjengelighet. Dette burde beskrives i veiledningen til TEK, mener han.
Bruk av sensorer for automatisk vannstopp
Det har vært et stort fokus på fuktsensorer de siste årene, som har gitt rom for frustrasjon og forvirring. Ask mener derfor at krav til bruk av automatisk vannstopp burde komme klarere frem i veiledningen til TEK.
- Vi som rørleggere opplever at Rørentreprenørene Norge og Sintef har ulike tolkninger av TEK. Her i bedriften forholder vi oss til tolkninger som ligger til grunn i Rørhåndboka. Skal man begynne å ha sensorer ved alle rørskjøter i et næringsbygg, vil dette være veldig omfattende og kreve mye vedlikehold.
Dette tilsier at det må monteres magnetventil for både kaldtvann og varmtvann, og disse må da sitte ved fordelerskap eller i rom med sluk og ikke i kjøkkenbenk for å fange opp alle rørskjøter.
Lett tilgang til sensorene
- Bruk av automatisk vannstopp forutsetter i hvert fall at man kommer til lekkasjesensorer eller lekkasjetråd på rørstrekket. Vi har ved noen anledninger erfart at dette blir fjernet etter kort tid fordi magnetventil slår ut og ingen finner noen feil fordi sensorledningen ligger skjult i vegger og lukkede sjakter. Dette er veldig irriterende for beboere som stadig mister vannet, sier han.
Ask mener det beste er å finne føringer for å kunne slippe unødvendig bruk av lekkasjestoppere.
- Det burde også vært ulikt regelverk for boliger og næringsbygg. I dag gjelder alt for alle typer bygg, påpeker han.
Ask mener at det også bør legges mer fokus på montasje og trykkprøving - minimum 10 Bar (NB: må da stenge ut utstyr som ikke tåler 10 bar, understreker han). Da ville mange vannskader vært unngått.
- Jeg tror veldig mange trykkprøver kun med nettrykk og uten overtrykk dessverre. Trykkstøt burde også fremprovoseres.
Sjaktløsninger:
A: Sjakt/kasse i våtrom med kasse i hjørne og rør som bryter membran:
Når det gjelder det reviderte databladet BVN 41.310 Fig 412a har han følgende kommentar:
Fig. 412 b i BVN viser
eventuelle lekkasjer skal ledes fra fordelerskap og sjakt til sluk via drensåpninger.[/caption] B: Installasjonsvegg fig 42 Når det gjelder det reviderte databladet BVN 41.310 Fig 42a har Ask følgende kommentarer:
- Det er viktig for bransjen at vi har preakseptable løsninger, og BVN har mange gode tegninger og beskrivelser som benyttes til opplæring, prosjektering og utførelse, kommenterer Øivind Ask, daglig leder hos Oslo-Akershus Rørleggerbedrift AS.[/caption]
Kommer for sent inn
- Generelt sett, er BVN datablader et flott tilskudd til bransjen, sier Øivind Ask, daglig leder hos Oslo-Akershus Rørleggerbedrift AS til VVSforum.
- Her finner vi detaljerte løsninger som stort sett er gode, og som kan dokumenteres i prosjektering som preakseptable løsninger.
Når det gjelder plassering av sjakter, ser han derimot ofte mange uhensiktsmessige løsninger som følge av at rørlegger kommer for sent inn i prosjektet og at arkitektens tegninger ofte er låst. Det burde settes større krav til sjaktene i fremtiden , og ikke minst med tanke på tilgjengelighet. Dette burde beskrives i veiledningen til TEK, mener han.
Bruk av sensorer for automatisk vannstopp
Det har vært et stort fokus på fuktsensorer de siste årene, som har gitt rom for frustrasjon og forvirring. Ask mener derfor at krav til bruk av automatisk vannstopp burde komme klarere frem i veiledningen til TEK.
- Vi som rørleggere opplever at Rørentreprenørene Norge og Sintef har ulike tolkninger av TEK. Her i bedriften forholder vi oss til tolkninger som ligger til grunn i Rørhåndboka. Skal man begynne å ha sensorer ved alle rørskjøter i et næringsbygg, vil dette være veldig omfattende og kreve mye vedlikehold.
Dette tilsier at det må monteres magnetventil for både kaldtvann og varmtvann, og disse må da sitte ved fordelerskap eller i rom med sluk og ikke i kjøkkenbenk for å fange opp alle rørskjøter.
Lett tilgang til sensorene
- Bruk av automatisk vannstopp forutsetter i hvert fall at man kommer til lekkasjesensorer eller lekkasjetråd på rørstrekket. Vi har ved noen anledninger erfart at dette blir fjernet etter kort tid fordi magnetventil slår ut og ingen finner noen feil fordi sensorledningen ligger skjult i vegger og lukkede sjakter. Dette er veldig irriterende for beboere som stadig mister vannet, sier han.
Ask mener det beste er å finne føringer for å kunne slippe unødvendig bruk av lekkasjestoppere.
- Det burde også vært ulikt regelverk for boliger og næringsbygg. I dag gjelder alt for alle typer bygg, påpeker han.
Ask mener at det også bør legges mer fokus på montasje og trykkprøving - minimum 10 Bar (NB: må da stenge ut utstyr som ikke tåler 10 bar, understreker han). Da ville mange vannskader vært unngått.
- Jeg tror veldig mange trykkprøver kun med nettrykk og uten overtrykk dessverre. Trykkstøt burde også fremprovoseres.
Sjaktløsninger:
A: Sjakt/kasse i våtrom med kasse i hjørne og rør som bryter membran:
Når det gjelder det reviderte databladet BVN 41.310 Fig 412a har han følgende kommentar:
- Våtrommet vil få et rørfordelerskap og 1 luke i sjakten i rommet. Ikke alle vil synes dette er særlig pent for et bad til kr. 200.000,-- eller mer.
- Teknisk sett er dette en grei løsning, må kun rive kasse ved eventuelle utbedringer på rørledninger.
- Det må monteres varerør pga membran for stigeledninger med isolering.
- Eventuelt avløp i samme sjakt kan ikke skiftes uten brudd på membran.
- Stiller krav til størrelse på sjakt som også kan ha avløp og ofte VVC. Det må være god avstand mellom rørene for å sikre god membranløsning. Ville klart valgt toppmembran i dette tilfelle.
Fig. 412 b i BVN visereventuelle lekkasjer skal ledes fra fordelerskap og sjakt til sluk via drensåpninger.[/caption] B: Installasjonsvegg fig 42 Når det gjelder det reviderte databladet BVN 41.310 Fig 42a har Ask følgende kommentarer:
- Våtrommet vil få 1 luke i sjakten i rommet.
- Teknisk sett er dette en grei løsning, må kun rive kasse eller installasjonsvegg ved eventuelle utbedringer på rørledninger.
- Stiller krav til størrelse på sjakt som også skal ha avløp og ofte VVC. Det må være god avstand mellom rørene for å sikre god membranløsning. Ville klart valgt toppmembran i dette tilfelle.
- Det må monteres varerør pga membran for stigeledninger med isolering.
- Installasjonsvegg krever ofte mye plass i rommet og vil ofte være uaktuelt på små eksisterende bad.
- Fare for fukt i installasjonsvegg.
- Økonomisk mer kost for utbygger.
- Våtrommet vil få rørfordelerskap i badet og 1 luke i innkassing i sjakt i bod . Kan/ville montert front på rørfordelerskap mot naborom (bod) hvis mulig.
- Sensor på gulv fanger opp lekkasje i sjakt i tørt rom uten drenering. Jeg ville her vurdert rørfordelerskap for stigeledninger også. Det vil si rør-i-rør fra skap til skap PGA varme smitte må det være 1 lite skap for kv og et lite skap for vv, eller et todelt isolert skap. Drenering fra rørfordelerskap i sjakt til bad.
- Teknisk sett er dette en grei løsning, må kun rive opp lett innkassing ved eventuelle utbedringer på rørledninger. Anbefaler demonterbar kasse for eksempel i hvite møbelplater. I denne kassen kan avløp og gulvvarmerør samt sprinkler også plasseres. Sjakt bør ligge mot våtrom , men utenpå vegg og ikke delvis inne i denne.
- Stiller ingen krav til membran gjennomføringer i badet med unntak av sluk.
- Økonomisk noe mer kost for utbygger.
- Våtrommet vil få rørfordelerskap i badet. Ville ha montert front på rørfordelerskap mot naborom (bod) hvis mulig.
- Sensor på gulv fanger opp lekkasje i sjakt i tørt rom i felles areal.
- Teknisk sett er dette en grei løsning, må kun skjære opp lett innkassing ved eventuelle utbedringer på rørledninger. Her kan avløp og gulvvarmerør samt sprinkler også plasseres.
- Lekkasje oppdages raskt.
- Trenger ikke adkomst til leiligheter ved feil på sensorer.
- Stiller ingen krav til membran gjennomføringer i badet med unntak av sluk.
- Økonomisk mer kost for utbygger.
- Det må tas hensyn til bredde på rømningsvei i korridor.
