Sammendrag. Om forslaget fra HealthVent til nytt rammeverk for ventilasjonskrav i EU
Hovedelementene er (Carrer et al 2018):
Arbeidet for bedre helsebaserte data ble ført videre (Seifert et al 1993), først i de såkalte ECA-rapportene fra European Commissions Joint Research Centre og av WHO i rapporter fra 1987 frem til 2008 (Carrer 2018). Det gir muligheter for mer helsebaserte standarder for luftkvalitet og ventilasjonskrav. Bedre metoder og data bl.a. basert på eksperimentell eksponering av forsøksdyr og feltstudier av effekter på slimhinner i øyne og luftveier hos mennesker bidrar til det (Nielsen & Wolkoff 2017, Wolkoff 2018, 2018a, 2020, Bakke et al 2007, 2008).
Carrer et al 2018 er del av Health Vent-prosjektet (Health-Based Ventilation Guidelines for Europe), som støttes av EU-kommisjonen (Directorate General for Health and Consumers under the Second Programme of Community Action in the Field of Health (20082013)). Hensikten var å foreslå et rammeverk for å fastsette helsebaserte normer for ventilasjon, estimere gevinster og foreslå tiltak for implementering.
Behov for helsebaserte ventilasjonsnormer reises fra EUs miljø- og helsehandlingsplan 2004-2010 og EUs folkehelseprogram 2007-2013. De gir høy prioritet til å redusere sykdomsbelastningen (BoD, Burden of Disease) av dårlig luftkvalitet. Helsekonsekvensene av dårlig inneluft uttrykt som BoD ble estimert i to europeiske prosjekter, EnVIE (De Olivera Fernandes et al 2009) og IAIAQ (Jantunen et al 2011). De knytter helseeffekter til forurensninger i inneluft. Prosjektene anslår at ca. 2 millioner uførejusterte livsår (DALYs, disability-adjusted life years) går tapt årlig i 26 europeiske land på grunn av forurensende stoffer inne. Det gir store samfunnskostnader. Forutsatt at en DALY er verdt rundt 115 000 Euro (Quinet et al 2013). For eksempel ble de sosioøkonomiske kostnadene for innendørs luftforurensning i Frankrike anslått til å nå 20 milliarder Euro i 2004 (Boulanger et al 2017). Prematur død og tap av livskvalitet sto for om lag 90% av totalkostnadene. Partikler bidro mest til totalkostnadene fulgt av radon.
I en helhetlig utvikling av normer (guidelines) for inneluftkvalitet (IAQ) må også uteluft i omgivelsene inngå. Kildekontroll er avgjørende, lokale forurensningskilder (punktutslipp), må håndteres med bl.a. filtrering og luftrensing. Utemiljø og uteluftkvalitet er kilde til forurensning inne, enten den kommer fra gaten, urbane eller landlige omgivelser. IAQ er det samlede resultatet av uteluftkvalitet, bygningen og ventilasjonssystemet, enten det er naturlig eller mekanisk ventilasjon. Bygningen utgjør det omsluttede rommet med en spesifikk inneluft, eller flere sammenhengende rom med sin egne inneluftdynamikk, inkludert sammenhengen mellom disse og uteluft gjennom vinduer, dører eller andre åpninger drevet av naturlige krefter. Åpningene kan være delvis eller fullt åpnet om dagen avhengig av lokalt klima og værforhold.
Ventilasjonsanlegget er forstått som et ekstra teknisk system, innretning eller utstyr for å kontrollere, når nødvendig, mengden og kvaliteten av uteluft bragt inn i bygget eller til et spesifikt rom. Dette innebærer at det er «bare en luft» og dermed at luften rundt bygningene som passerer inn gjennom strukturen og innemiljøet er ett kontinuum som bør omfattes av de samme reguleringer og krav som postulert av WHO 2000. I tillegg må normene tilfredsstille følgende tre prinsipper:
Ventilasjon som underordnet strategi for å kontrollere IAQ kildekontroll er mest effektivt
Frem til nå har ventilasjon gitt lettvinte løsninger for både luftfuktighet, lufttemperatur, luftforurensning fremfor kildekontroll, filtrering, luftrensning, lokale avtrekk, osv. Men kildekontroll er mest effektivt, med lavemitterende materialer, innredning, overflatebehandling, rengjøring og kontroll med aktiviteter som forurenser inne. Også uteluftforurensning og klimainstallasjoner må håndteres. Helsebasert ventilasjon forutsetter at alle andre midler for kontroll av forurensning først implementeres.
Definisjon av grunnventilasjon (Base Ventilation Rate) og beslutningsdiagram for å fastsette helsebasert ventilasjonsrate (Health-Based Ventilation Rate).
Grunnventilasjon defineres strengt som den ventilasjon som kreves for fjerning og fortynning av menneskelige emisjoner når luftkvalitetsretningslinjer og eksponeringsgrenser for alle andre omgivende og innendørs forurensninger som ikke avgis av mennesker, er tilfredsstillende.
Dette er et teoretisk scenarium hvor eneste kilde til forurensning er brukerne selv, men logisk og rasjonelt. Det er ikke nytt, men foreslått allerede av Max Von Pettenkoffer 1858 og av Seifert et al 1993 som konsept for etablering av kvalitetsnormer og standarder.
Fastsettelse av grunnventilasjon
Grunnventilasjonen foreslås satt til 4l/s per person basert på gjeldende evidens for effekter på mennesker av humane bioeffluenter og modellering av typiske nivå for CO2 og fuktighet avgitt fra mennesker i innemiljø. Det tilsvarer minimum ventilasjonsrate for inneluft kun forurenset av humane bioeffluenter både av EN 15251, ADSHRAE Standart 62.1. og andre.
På den annen side viser epidemiologiske studier at dette er for lite (Carrer et al 2015). Laveste ventilasjonsrate der ingen negative effekter er rapportert ligger i området 6-7 l/s/person. Det er lavere enn i tidligere studier som har operert med minst 10 og 15 l/s/person og høyere. Men det er uklart i hvor stor grad det har vært mulig å unngå annen forurensing i de aktuelle lokalene.
For CO2 viser andre helsedata enn rent sensoriske effekter at 4l/s/person gir et nivå på 1500 ppm som ligger godt under nivå for påviste helseeffekter (grenseverdi 5000 ppm for forurensninger i arbeidsatmosfæren) (Zhang et al 2016, 2017).
Den foreslåtte grunnventilasjonen på 4 l/s/person vil sikre at gjennomsnittlig CO2 emisjoner fra mennesker vil være under 1500 ppm (tabell 2).
Tabell 2: CO2-konsentrasjoner i skoler, kontor og boligbygg ved tilførsel av uteluft med 4, 6, eller 8 l/s/person ved normalt aktivitetsnivå innendørs (1.2 met).
For å unngå infestering med husstøvmidd bør relativ fuktighet < 50% og < 60 % for å forebygge reproduksjon av midd. For å hindre muggvekst bør relativ fuktighet på innervegg, spesielt hvor det er kuldebroer, holdes under 80% for å redusere risiko for kondens.
Beslutningsdiagram for helsebasert ventilasjonsrate for et spesifikt bygg (Carrer et al 2018)
Se Figur 1. Diagrammet bygger på en tosidig sekvensiell IAQ styringsmetode der kildekontrolltiltak først implementeres til fullt potensial, hvoretter ventilasjonen justeres for det spesifikke bygget, under hensyn til antall beboere og deres aktivitet. Det viser trinnene som bør følges for komme frem til et egnet resultat. Det oppfyller kravene til WHOs Air Quality Guidelines og dessuten krav til grunnventilasjon. Den helsebaserte ventilasjonsraten vil da bli lik eller høyere enn grunnventilasjonen på 4 l/s/person.
Figure 1. Beslutningsdiagram for å utlede adekvat helsebasert ventilasjonsrate for et spesifikt bygg (Carrer et al 2018).
Figure 2. Burden of disease (BOD) i 26 EU-land av luftforurensning ((Hänninen&Asikainen 2013, s 94).
Tre hypotetiske scenarier ble brukt for å vurdere effekten av å implementere helsebaserte normer for ventilasjon på folkehelse.
Figure 3. Current and estimated burden of disease in Europe (EU-26, million DALYs/year) for different indoor exposure mitigation approaches (scenarios 13, see Table 3 for their definitions). (Carrer et al 2018).
Det første scenariet gir 20% reduksjon av sykdomsbelastningen fordi infiltrasjon av utendørs forurensning kompenserer for reduksjon av eksponering forårsaket av innendørs kilder ved økt ventilasjonshastighet. Den europeiske (EU-26) minimumsbelastningen oppnås ved nasjonale gjennomsnittlige ventilasjonsrater fra 1 til 9 l /s/person. Vanligvis kommer den nasjonale minimumsbelastningen av sykdom ved ventilasjonshastigheter som varierer fra 3 til 5 L/s per person, mens gjennomsnittet for EU-26 er 4,4 L/s per person.
Det andre scenariet reduserer sykdomsbelastningen med om lag 40%. Filtrering av uteluft gir høyere ventilasjon og den europeiske ventilasjonsraten blir oppnådd ved 7,7 l/s/person. Siden WHOs retningslinjene overskrides for 80% av europeerne (Horalek et al 2017), må filtrering av uteluft implementeres i et flertall av bygningene.
Det tredje scenariet ga 55% reduksjon i sykdomsbyrden. Det støtter en strategi som kombinerer kontroll av innendørs kilder med å bruke grunnventilasjon. Det må trolig suppleres med luftfiltrering som vil gi ytterligere bedring når uteluftkvaliteten ikke er regulert og under kontroll lokalt
Forutsetninger for måloppnåelse
Rammeverket bygger på kontroll med eksponering for å redusere helserisiko. Ventilasjonskrav er fortsatt viktig, blir definert og inkludert, men kun etter at andre tiltak for eksponeringskontroll er utført. Effektene av rammeverket må dokumenteres, men studier viser at kildekontroll er klart mer effektiv til å redusere eksponering enn kun å øke ventilasjonsmengdene i lokalene.
Deklarasjon av forventet emisjon fra kilder i innemiljø kreves av EN13779 som også definerer klasser for uteluft og tilførselsluft for ventilasjon med referanse til WHO Quality Guidelines.
Inneluft som tas inn i bygget bidrar sammen med kilder inne til kvaliteten på den luften som brukerne må puste. Derfor er ren uteluft den første forutsetningen for ren luft inne. Derfor må luftkvalitet i byområder gis høy prioritet. I tillegg må det tas hensyn til lokalisering, for eksempel unngå store trafikkårer med tung trafikk, nær kilder med industriforurensning, ta hensyn til dominerende vindretninger og lokale topografiske forhold, lokalisering av luftinntaket f.eks tilstrekkelig avstand til piper, busstopp og lokale avkast.
Rammeverket tilsier at helsebasert ventilasjonsrate ikke kan bli lavere enn grunnventilasjonen når alle helsebaserte normer er oppfylt fra ikke-humane forurensningskilder (WHO air Quality Guidelines). Grunnventilasjonen omfatter forurensning fra emisjoner fra mennesker eller forbundet med forurensing fra mennesker (bla. forurensninger som er produkter av kjemiske reaksjoner med humane forurensninger). Hvis ny evidens om humane emisjoner blir tilgjengelig tilsier det regulering av normen, opp eller ned.
Hvis eksponeringsnormene ikke kan oppnås med andre midler enn med ventilasjon, må de helsebaserte ventilasjonsratene settes høyere enn grunnventilasjonen.
Implementering, regulering og forskningsbehov på det foreslåtte rammeverket
Implementering forventes å fremme kunnskap og teknisk innovasjon som sikrer konkurransekraften i det Europeiske markedet. Samtidig forventes at de grunnleggende rettighetene, fastslått av WHO, til oppvekst, levekår, arbeid og utdannelse i sunne innemiljø, vil bli kvalitetssikret og garantert (WHO 2000, 2010). Det krever adekvat policy til støtte for implementeringen, internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt.
Følgende oppgaver forventes å sikre utvikling og implementering av policy, forskrifter og retningslinjer:
- Luftkvaliteten skal tilfredsstille WHO Air Quality Guidelines.
- Kildekontroll er det primære tiltaket for å håndtere inneluftforurensning.
- Ventilasjon er en supplerende strategi for å sikre inneluftkvalitet.
- Den helsebaserte ventilasjonsraten for en spesifikk bygning fastsettes etter et beslutningsdiagram foreslått av Health Vent prosjektet.
- Den helsebaserte ventilasjonsraten kan ikke være lavere enn grunnventilasjonen (base ventilation).
- Grunnventilasjonen foreslås satt til 4 l/s/person (kan settes lavere om forsvarlig).
- Ventilasjonssystem og helsebaserte ventilasjonsstandarder skal etterleve rammeverket for helsebaserte ventilasjonsnormer.
Arbeidet for bedre helsebaserte data ble ført videre (Seifert et al 1993), først i de såkalte ECA-rapportene fra European Commissions Joint Research Centre og av WHO i rapporter fra 1987 frem til 2008 (Carrer 2018). Det gir muligheter for mer helsebaserte standarder for luftkvalitet og ventilasjonskrav. Bedre metoder og data bl.a. basert på eksperimentell eksponering av forsøksdyr og feltstudier av effekter på slimhinner i øyne og luftveier hos mennesker bidrar til det (Nielsen & Wolkoff 2017, Wolkoff 2018, 2018a, 2020, Bakke et al 2007, 2008).
Carrer et al 2018 er del av Health Vent-prosjektet (Health-Based Ventilation Guidelines for Europe), som støttes av EU-kommisjonen (Directorate General for Health and Consumers under the Second Programme of Community Action in the Field of Health (20082013)). Hensikten var å foreslå et rammeverk for å fastsette helsebaserte normer for ventilasjon, estimere gevinster og foreslå tiltak for implementering.
Behov for helsebaserte ventilasjonsnormer reises fra EUs miljø- og helsehandlingsplan 2004-2010 og EUs folkehelseprogram 2007-2013. De gir høy prioritet til å redusere sykdomsbelastningen (BoD, Burden of Disease) av dårlig luftkvalitet. Helsekonsekvensene av dårlig inneluft uttrykt som BoD ble estimert i to europeiske prosjekter, EnVIE (De Olivera Fernandes et al 2009) og IAIAQ (Jantunen et al 2011). De knytter helseeffekter til forurensninger i inneluft. Prosjektene anslår at ca. 2 millioner uførejusterte livsår (DALYs, disability-adjusted life years) går tapt årlig i 26 europeiske land på grunn av forurensende stoffer inne. Det gir store samfunnskostnader. Forutsatt at en DALY er verdt rundt 115 000 Euro (Quinet et al 2013). For eksempel ble de sosioøkonomiske kostnadene for innendørs luftforurensning i Frankrike anslått til å nå 20 milliarder Euro i 2004 (Boulanger et al 2017). Prematur død og tap av livskvalitet sto for om lag 90% av totalkostnadene. Partikler bidro mest til totalkostnadene fulgt av radon.
I en helhetlig utvikling av normer (guidelines) for inneluftkvalitet (IAQ) må også uteluft i omgivelsene inngå. Kildekontroll er avgjørende, lokale forurensningskilder (punktutslipp), må håndteres med bl.a. filtrering og luftrensing. Utemiljø og uteluftkvalitet er kilde til forurensning inne, enten den kommer fra gaten, urbane eller landlige omgivelser. IAQ er det samlede resultatet av uteluftkvalitet, bygningen og ventilasjonssystemet, enten det er naturlig eller mekanisk ventilasjon. Bygningen utgjør det omsluttede rommet med en spesifikk inneluft, eller flere sammenhengende rom med sin egne inneluftdynamikk, inkludert sammenhengen mellom disse og uteluft gjennom vinduer, dører eller andre åpninger drevet av naturlige krefter. Åpningene kan være delvis eller fullt åpnet om dagen avhengig av lokalt klima og værforhold.
Ventilasjonsanlegget er forstått som et ekstra teknisk system, innretning eller utstyr for å kontrollere, når nødvendig, mengden og kvaliteten av uteluft bragt inn i bygget eller til et spesifikt rom. Dette innebærer at det er «bare en luft» og dermed at luften rundt bygningene som passerer inn gjennom strukturen og innemiljøet er ett kontinuum som bør omfattes av de samme reguleringer og krav som postulert av WHO 2000. I tillegg må normene tilfredsstille følgende tre prinsipper:
- Retningslinjene bygger på etablerte normer som reduserer helserisiko.
- Retningslinjene skal erkjenne at ventilasjon er en underordnet strategi for å forbedre IAQ etter at forurensningskilder er kontrollert på annen måte.
- Retningslinjene bør definere "basisventilasjonen" som alltid må fjerne emisjoner fra mennesker (bioeffluenter) og endelig kravene til den spesifikke "helsebaserte ventilasjonshastigheten" for en bestemt bygning.
Ventilasjon som underordnet strategi for å kontrollere IAQ kildekontroll er mest effektivt
Frem til nå har ventilasjon gitt lettvinte løsninger for både luftfuktighet, lufttemperatur, luftforurensning fremfor kildekontroll, filtrering, luftrensning, lokale avtrekk, osv. Men kildekontroll er mest effektivt, med lavemitterende materialer, innredning, overflatebehandling, rengjøring og kontroll med aktiviteter som forurenser inne. Også uteluftforurensning og klimainstallasjoner må håndteres. Helsebasert ventilasjon forutsetter at alle andre midler for kontroll av forurensning først implementeres.
Definisjon av grunnventilasjon (Base Ventilation Rate) og beslutningsdiagram for å fastsette helsebasert ventilasjonsrate (Health-Based Ventilation Rate).
Grunnventilasjon defineres strengt som den ventilasjon som kreves for fjerning og fortynning av menneskelige emisjoner når luftkvalitetsretningslinjer og eksponeringsgrenser for alle andre omgivende og innendørs forurensninger som ikke avgis av mennesker, er tilfredsstillende.
Dette er et teoretisk scenarium hvor eneste kilde til forurensning er brukerne selv, men logisk og rasjonelt. Det er ikke nytt, men foreslått allerede av Max Von Pettenkoffer 1858 og av Seifert et al 1993 som konsept for etablering av kvalitetsnormer og standarder.
Fastsettelse av grunnventilasjon
Grunnventilasjonen foreslås satt til 4l/s per person basert på gjeldende evidens for effekter på mennesker av humane bioeffluenter og modellering av typiske nivå for CO2 og fuktighet avgitt fra mennesker i innemiljø. Det tilsvarer minimum ventilasjonsrate for inneluft kun forurenset av humane bioeffluenter både av EN 15251, ADSHRAE Standart 62.1. og andre.
På den annen side viser epidemiologiske studier at dette er for lite (Carrer et al 2015). Laveste ventilasjonsrate der ingen negative effekter er rapportert ligger i området 6-7 l/s/person. Det er lavere enn i tidligere studier som har operert med minst 10 og 15 l/s/person og høyere. Men det er uklart i hvor stor grad det har vært mulig å unngå annen forurensing i de aktuelle lokalene.
For CO2 viser andre helsedata enn rent sensoriske effekter at 4l/s/person gir et nivå på 1500 ppm som ligger godt under nivå for påviste helseeffekter (grenseverdi 5000 ppm for forurensninger i arbeidsatmosfæren) (Zhang et al 2016, 2017).
Den foreslåtte grunnventilasjonen på 4 l/s/person vil sikre at gjennomsnittlig CO2 emisjoner fra mennesker vil være under 1500 ppm (tabell 2).
Tabell 2: CO2-konsentrasjoner i skoler, kontor og boligbygg ved tilførsel av uteluft med 4, 6, eller 8 l/s/person ved normalt aktivitetsnivå innendørs (1.2 met).
For å unngå infestering med husstøvmidd bør relativ fuktighet < 50% og < 60 % for å forebygge reproduksjon av midd. For å hindre muggvekst bør relativ fuktighet på innervegg, spesielt hvor det er kuldebroer, holdes under 80% for å redusere risiko for kondens.
Beslutningsdiagram for helsebasert ventilasjonsrate for et spesifikt bygg (Carrer et al 2018)
Se Figur 1. Diagrammet bygger på en tosidig sekvensiell IAQ styringsmetode der kildekontrolltiltak først implementeres til fullt potensial, hvoretter ventilasjonen justeres for det spesifikke bygget, under hensyn til antall beboere og deres aktivitet. Det viser trinnene som bør følges for komme frem til et egnet resultat. Det oppfyller kravene til WHOs Air Quality Guidelines og dessuten krav til grunnventilasjon. Den helsebaserte ventilasjonsraten vil da bli lik eller høyere enn grunnventilasjonen på 4 l/s/person.
Figure 1. Beslutningsdiagram for å utlede adekvat helsebasert ventilasjonsrate for et spesifikt bygg (Carrer et al 2018).
- Beslutningsdiagrammet starter med å avklare om uteluften tilfredsstiller WHOs krav. Da er det ikke behov for spesielle filter eller rensesystemer. Luften kan leveres med naturlige eller mekaniske midler. Ren uteluft eliminerer potensiell risiko for forurensning i inntaksfilter og mikrobiell vekst på dem. Hvis luften inn i bygget ikke tilfredsstiller WHOs krav trengs egnede installasjoner for kontinuerlig filtrering og rensing kombinert med en tett bygningskropp som skjermer brukerne fra uteluft.
- I bygget må luftkvaliteten ivaretas ved ulike krav til funksjon og drift i for eksempel kontor, skoler og boliger. Kildekontroll kan bygge på nasjonale merkeordninger som er tilgjengelig i enkelte EU-land. Tiltak for harmonisering er satt i verk (Carrer et al 2018, ref 55-57).
- Hvis det er full kontroll med alle forurensningskilder i bygningen, er den helsebaserte ventilasjonsraten lik grunnventilasjonen (4 l/s/person). Hvis ikke WHOs krav oppfylles må ventilasjonen settes høyere.
- Når et ventilasjonssystem tilpasses, forutsettes egnet design, drift og vedlikehold gjennom hele livsløpet. Det er forutsetningen for å unngå helserisiko av feilbruk klimainstallasjoner noe som både har vært og fortsatt er et hyppig problem (Bluyssen et al 2003).
Figure 2. Burden of disease (BOD) i 26 EU-land av luftforurensning ((Hänninen&Asikainen 2013, s 94).
Tre hypotetiske scenarier ble brukt for å vurdere effekten av å implementere helsebaserte normer for ventilasjon på folkehelse.
- Scenario 1. En bygningsmasse kun med enkelt optimalisert ventilasjon
- Scenario 2 og 3 er to alternative tiltak. Scenario 2 med bedre filtrering av tilført uteluft. Scenario 3 med kildekontroll kombinert med grunnventilasjon.
Figure 3. Current and estimated burden of disease in Europe (EU-26, million DALYs/year) for different indoor exposure mitigation approaches (scenarios 13, see Table 3 for their definitions). (Carrer et al 2018).
Det første scenariet gir 20% reduksjon av sykdomsbelastningen fordi infiltrasjon av utendørs forurensning kompenserer for reduksjon av eksponering forårsaket av innendørs kilder ved økt ventilasjonshastighet. Den europeiske (EU-26) minimumsbelastningen oppnås ved nasjonale gjennomsnittlige ventilasjonsrater fra 1 til 9 l /s/person. Vanligvis kommer den nasjonale minimumsbelastningen av sykdom ved ventilasjonshastigheter som varierer fra 3 til 5 L/s per person, mens gjennomsnittet for EU-26 er 4,4 L/s per person.
Det andre scenariet reduserer sykdomsbelastningen med om lag 40%. Filtrering av uteluft gir høyere ventilasjon og den europeiske ventilasjonsraten blir oppnådd ved 7,7 l/s/person. Siden WHOs retningslinjene overskrides for 80% av europeerne (Horalek et al 2017), må filtrering av uteluft implementeres i et flertall av bygningene.
Det tredje scenariet ga 55% reduksjon i sykdomsbyrden. Det støtter en strategi som kombinerer kontroll av innendørs kilder med å bruke grunnventilasjon. Det må trolig suppleres med luftfiltrering som vil gi ytterligere bedring når uteluftkvaliteten ikke er regulert og under kontroll lokalt
Forutsetninger for måloppnåelse
Rammeverket bygger på kontroll med eksponering for å redusere helserisiko. Ventilasjonskrav er fortsatt viktig, blir definert og inkludert, men kun etter at andre tiltak for eksponeringskontroll er utført. Effektene av rammeverket må dokumenteres, men studier viser at kildekontroll er klart mer effektiv til å redusere eksponering enn kun å øke ventilasjonsmengdene i lokalene.
Deklarasjon av forventet emisjon fra kilder i innemiljø kreves av EN13779 som også definerer klasser for uteluft og tilførselsluft for ventilasjon med referanse til WHO Quality Guidelines.
Inneluft som tas inn i bygget bidrar sammen med kilder inne til kvaliteten på den luften som brukerne må puste. Derfor er ren uteluft den første forutsetningen for ren luft inne. Derfor må luftkvalitet i byområder gis høy prioritet. I tillegg må det tas hensyn til lokalisering, for eksempel unngå store trafikkårer med tung trafikk, nær kilder med industriforurensning, ta hensyn til dominerende vindretninger og lokale topografiske forhold, lokalisering av luftinntaket f.eks tilstrekkelig avstand til piper, busstopp og lokale avkast.
Rammeverket tilsier at helsebasert ventilasjonsrate ikke kan bli lavere enn grunnventilasjonen når alle helsebaserte normer er oppfylt fra ikke-humane forurensningskilder (WHO air Quality Guidelines). Grunnventilasjonen omfatter forurensning fra emisjoner fra mennesker eller forbundet med forurensing fra mennesker (bla. forurensninger som er produkter av kjemiske reaksjoner med humane forurensninger). Hvis ny evidens om humane emisjoner blir tilgjengelig tilsier det regulering av normen, opp eller ned.
Hvis eksponeringsnormene ikke kan oppnås med andre midler enn med ventilasjon, må de helsebaserte ventilasjonsratene settes høyere enn grunnventilasjonen.
Implementering, regulering og forskningsbehov på det foreslåtte rammeverket
Implementering forventes å fremme kunnskap og teknisk innovasjon som sikrer konkurransekraften i det Europeiske markedet. Samtidig forventes at de grunnleggende rettighetene, fastslått av WHO, til oppvekst, levekår, arbeid og utdannelse i sunne innemiljø, vil bli kvalitetssikret og garantert (WHO 2000, 2010). Det krever adekvat policy til støtte for implementeringen, internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt.
Følgende oppgaver forventes å sikre utvikling og implementering av policy, forskrifter og retningslinjer:
- En felles regulering av ventilasjon i Europa skal utvikles som tar hensyn til lokalt klima og spesifikke aspekter av lokal kultur.
- Det skal utvikles en felles ramme for utslippskriterier fra byggevarer og forbrukerprodukter
- Det skal utvikles bygningsforskrifter som krever produkter med sertifiserte utslipp allerede i planleggings og -prosjekteringsfasen
- Det skal utvikles egnet regelverk for vedlikehold, inspeksjon og drift av inneklima og luftkvalitet.
- Det skal utvikles kriterier og krav til energieffektive bygninger krav til helse-basert ventilasjon er koblet fra kravene til systemer for å opprettholde termisk komfort (oppvarming / kjøling).
- Det skal utvikles europeiske normer/veiledning om riktig design, konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon av klimainstallasjoner.
- Rammeverk for harmonisering av overvåkning av inneluft nylig utviklet av EU-kommisjonen (GD JRC og GD SANCO) i sammenheng med PILOT INDOOR AIR MONIT-prosjektet, spesielt nyttig i forbindelse med tilsyn og revisjon.
- Rammeverk for harmonisering av merking av produkter i innemiljø og helsebasert evaluering utviklet av Europakommisjonens felles forskningssenter (ECA 2012, 2013), spesielt egnet for merking.
- Legale instrumenter som miljømerkingskriterier for ulike produkter, miljødesign direktiv 6, 6 om ventilasjon, CEN / TC 350 / WG 5 prEN 16309 "Bærekraftig byggverk".
- Representative befolkningsstudier av forurensning i innemiljø i alle større typer bygninger, herunder ventilasjon og helseeffekt kilder av inne og ute.
- Studier av helseeffekter av innendørs eksponering, spesielt av kroniske helseeffekter og grupper med spesielle behov (sårbare grupper som barn, eldre og grupper med allergi og annen overfølsomhet).
