- Hvem som helst med litt kapital og noen verktøy kan etablere en håndverkerbedrift for å pusse opp bygg. Dette markedet, som ligger utenfor plan- og bygningsloven, er på om lag 50 milliarder kroner. Min utfordring til myndighetene er derfor at det må innføres en ordning med kompetansekrav for å drive en bedrift i næringen. Det er et viktig tiltak for å sikre kvalitet og seriøse arbeidsforhold, sier Audun Lågøyr, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk til Vårt Land

I samme artikkel beskriver Advokatfullmektig Sebastian Garstecki hvordan konkursrytterne utnyttet dagens system. Han sier at konkursryttere utnytter systemet maksimalt ved å gå fra aksjeselskap til aksjeselskap. Lågøyr mener det er mulig å gjøre noe med problemet:

- Er det mer enn tre måneder siden, vil du ikke kunne få opplysninger om bedriften har gått konkurs. Dette har vi mange ganger tatt opp med regjeringen, men de mener det er viktigere å beskytte konkursryttere, enn at forbrukere og seriøse bedrifter skal kunne spore en konkursrytter.

Lågøyr sier informasjonen i dag ligger tilgjengelig i Brønnøysundregistrene, men at regjeringen vil ikke offentliggjøre dem.

- Vi vil derfor igjen utfordre regjeringen til å gjøre det lettere å spore konkursryttere. De må endre denne tre månedsgrensen til to år.

Videre mener Lågøyr at når bedrifter og enkeltpersoner i byggenæringen gjør feil eller behandler arbeidstakere dårlig, får det ofte mye oppmerksomhet fordi konsekvensene fort er alvorlige. Det store flertall bedrifter er dyktige og seriøse, og behandler sine arbeidstakere på en god måte. Hovedpoenget er at vi må de useriøse aktørene til livs, uansett antall.