Boliger i Rogaland er på topp i energisparing. Sammen med Troms og Sogn og Fjordane er gjennomsnittet for boligene en D på energiskalaen i Rogaland fylke.
Energimerking av boliger hjelper potensielle kjøpere å sammenligne og forutsi hva de kan komme til å betale i strøm.
Boliger som legges ut for salg eller skal leies ut er pliktet til å kunne vise fram energimerkingen for potensielle kjøpere eller utleiere. Karakterskalaen går fra A til G. Gjennomsnittet for boliger i Oslo er en F, altså to karakterer lavere enn gjennomsnittet i Rogaland, skriver Stavanger Aftenblad videre
Flinke rogalendinger?
Avisa har spurt seksjonsleder i NVE, Birger Bergesen, om rogalendingene er flinkere i energisparing enn andre i Norge.
– En grunn til at Rogaland kommer godt ut på energistandard er stor aktivitet innen boligbygging de siste tiårene. Av boliger i Rogaland er 43 prosent bygget etter 1980. Dette gjelder kun for en tredjedel av boliger på landsbasis, sier Bergesen til Aftenbladet.
Lønner seg ved lav boligpris
En bolig bygget på 1990-tallet har som regel en god energistandard og får som regel karakteren D. For å oppnå en C etter energiskalaens karaktersystem må boligen oppfylle krav fra 2007 om høy energistandard. Boliger bygget etter 1997 oppfyller som regel D-kravene med god margin.
– Høye boligpriser kan også gjøre at rehabilitering og etterisolering av eldre boliger oppfattes som mer lønnsomt enn i områder med lave boligpriser, føyer han til.
Stort sparepotensial
Dersom luftlekkasjer i norske husholdninger tettes er sparepotensialet på 3,7 milliarder kilowattimer i året, viser en rapport fra Sintef Byggforsk utført på vegne av Enova. Dette tilsvarer det omstridte gasskraftverket Kårstøs årlige produksjon. Med en strømpris på en krone per kilowattime, er sparepotensialet på 3,7 milliarder kroner i året.
Det internasjonale energibyrået (IEA) har pekt på at energiøkonomisering i hus og kontorbygg kan redusere energiforbruket i verden med 40 prosent. Siden 1. juli i år har energimerking vært obligatorisk ved salg eller utleie av boliger på over 50 kvadratmeter. Merkingen forteller kjøper eller leietaker om boligens energistandard. Dette sier noe om hva man kan forvente av kostnader til varme og varmtvann, og gjør at man lettere kan forutsi og
sammenligne hvor høye strømregningene blir.
For hus som bygges i dag er kravene om isolasjon på 25 centimeter. Fra 50-tallet og fram til midten av 80-tallet var kravet på ti centimeter.
Sparer inn på få år
I november skrev Aftenbladet om Egersund-familien Robben som ved å legge et lag til med isolasjon ble forespeilet å spare mellom 1500 og 2000 kroner årlig i strøm. Utgiftene fra isoleringen ville da spares inn i løpet av de fem første årene.
En bolig med energikarakter A, bruker under 79 kWh årlig per kvadratmeter. En typisk bolig fra 1970 kan ligge på over 300 kWh, melder Enova og presenterer et regnestykke som sammenligner de påfølgende strømutgiftene.
– Er boligen 150 kvadratmeter og man beregner en strømpris på én krone per kWh, gir det årlige energiutgifter på 11.850 kroner kontra 45.000 kroner, forklarer seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova til Stavanger Aftenblad.
