Målet er en utvikling av Europeisk økonomi i en mer biobasert retning, når EU nå har lansert sin strategi for bedre og mer bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser, Innovating for Sustainable Growth: a Bioeconomy for Europe.

– Parallelt med at EU offentliggjør denne strategien, fremmer Forskningsrådet forslaget «Norge i bioøkonomien» for 2013-budsjettet. Vi håper at politikerne ser at en satsing på feltet er viktig for at norsk næringsliv skal utvikle seg i tråd med Europa for øvrig, sier administrerende direktør Arvid Hallén.

Løsningen på de største utfordingene
I sin nye strategi argumenterer EU for at løsningen på noen av våre største utfordringer knyttet til mat, materialer, helse og energi, i stor grad ligger i bioøkonomien. For å løse utfordringene er en helhetlig og tverrfaglig satsing i flere sektorer nødvendig, står det i en pressemelding fra Europakommisjonen.

Maire Geoghegan-Quinn, EUs kommisær for forskning, innovasjon og vitenskap etterlyser en utvikling av europeisk næringsliv i en mer biobasert retning:
– Dette er bra for miljøet, mat- og energisikkerheten og for Europas konkurranseevne i fremtiden, sier hun i pressemeldingen.

Over 2 trillioner euro
Bioøkonomien omsetter allerede for nesten 2 trillioner euro og sysselsetter mer enn 22 millioner mennesker – 9 prosent av EUs totale arbeidskraft. Norge har store næringer innenfor bioøkonomien, som for eksempel skogbruk og havbruk, men vi har på langt nær utnyttet hele potensialet i alt skogen og havet kan by på, mener Arvid Hallén:

– Blant annet marin bioprospektering er veldig spennende. Det er fortsatt uklart hvor stort potensialet faktisk er, men at vi har betydelige muligheter innenfor energi, mat og legemidler er hevet over enhver tvil. Vi har god kunnskap som vi må videreutvikle, og som vi må lære oss å utnytte kommersielt, sier Arvid Hallén.

Tre hovedområder
Den nye strategien er bygget opp av tre hovedsøyler:

1) Investeringer i forskning, innovasjon og kompetanse om bioøkonomien. Dette skal omfatte EU-finansiering, nasjonal finansiering, private investeringer og synergier med andre politiske initiativ

2) Utvikling av markeder og konkurransekraft i bionæringer gjennom en bærekraftig intensivering av primærproduksjon, konvertering av avfallskjeder til produkter med ny verdi, som for eksempel biodrivstoff eller andre biobaserte produkter, og gjensidige læringsmekanismer for bedre produksjon og ressurseffektivisering.

3) Bedre koordinering av politikk og engasjement hos interessenter gjennom opprettelsen av et bioøkonomipanel, et observatororgan for bioøkonomi og regelmessige konferanser for interessenter.