Det var samlet vannfolk, både fra privat og offentlige sektor på Gardermoen for å høre mer om og diskutere erfaringer med veiledningen ODP/GDP. Hvilke erfaringer er gjort, hvordan har verktøyene blitt benyttet, hva bør forbedres, hvordan har myndigheter gjort seg nytte av metodikken? Dette var noen av spørsmålene som ble forsøkt besvart på seminaret.

Hallstein Ødegaard fra NTNU/SET var talsmann for ODP/GDP som er et verktøy til bruk for å beregne kvalitet på vann. Det skal danne grunnlaget for å avgjøre blant annet hvilke og hvor mange hygieniske barrierer som må benyttes i forbindelse med rensing av vann. På seminaret var det folk både med og uten erfaring med ODP/GDP, og meningene var delte. Modellen baserer seg mye på matematiske ligninger, og når A4 arket må benyttes liggende for å få plass til hele rekken med kjente og ukjente faktorer i ligningen, kan det diskuteres om modellen er like enkelt å benytte som Ødegaard forfektet. I tillegg kan verdien av enkelte faktorer fastsettes på flere ulike måter, noe som kan gjøre det ennå mer komplisert.

Likevel fikk metoden anerkjennelse fra de fleste som en av flere modeller til dette bruket. Både Mattilsynet, Sintef og rådgivende ingeniører hadde sine innlegg om erfaringer med bruk av modellen – alt fra å ha lekt seg med den, til seriøs bruk.

Da verktøyet kan gi forskjellige svar og plassere vannkvaliteten i ulike klasser, er det naturlig å spørre – er godt nok egentlig godt nok, eller må man ta høyde for alt uforutsett og legge på en ekstra barriere i renseprosessen uansett.

Kristen Ræstad som representerte seg selv og eget firma valgte en enklere innfallsvinkel, og konstaterte følgende, - Parasittene er der, sa han og mente det var unødvendig å bruke tid på finregne på om de var der i liten eller stor grad.

Konklusjonen flere var enige om var at store vannverk med profesjonelle fagfolk, være seg sivil- og kjemiingeniører kan ha glede av verktøyet, men mindre ”uproffe” private vannverk som de ble kalt, må ha en enklere utgave. Eventuelt at det utarbeides maler med utregninger, hvor vannverket kan plassere sitt vann i den ene eller andre modellen, og lese av hva slags vannkvalitet de har og hvilke tiltak de må treffe. Dette mente flere at var en jobb for Mattilsynet, som også ble kritisert for å være kun et kontrollerende og ikke et rådgivende organ.