Da undertegnede intervjuet ham i våren 2006 hadde han vært på 408 laugsmøter, nesten dobbelt så mange som noen annen. I en alder av 84 år var han fremdeles på kontoret noen timer hver dag.
Frank Marlow Christensen begynte på yrkesskolen i 1938, arbeidet som rørlegger under krigen og ble mester i 1953. Det året etablerte han sin egen rørleggerbedrift. Yrkesvalget kan ikke ha falt ham vanskelig, fortalte han den gang: – Foruten min far hadde jeg to onkler som var rørleggere. Dessuten har jeg to sønner, tre fettere og to svogere, som igjen har tre sønner – og alle er rørleggere.
Frank Marlow Christensen tilhørte den siste generasjonen som opplevde en bransjetradisjon som antakelig var særpreget for Oslo. Han forteller at farens antrekk var vindjakke og skalk, som det skulle være for en rørlegger med respekt for seg selv. – På fredager etter klokken halv fem gikk det en karavane av menn med vindjakke og skalk til restaurantene i Møllergaten.
Mens hans foreldregenerasjon viste sin status med skalk, viste han det med flotte biler. På slutten av 1950-årene hadde han en Cadillac DeVille, en praktfull bil som overgikk selv kongens kjøretøy: – En gang i 1959 eller 1960 møtte jeg kongen i sin Cadillac på Rådhusplassen – og min var flottest! Det at rørleggre og andre storfolk skal kjennes på kjøretøyet er altså ikke noe nytt.
Frank Marlow Christensen vant flere håndverkskonkurranser og gjennom lauget var han sterkt engasjert i opplæring. Han var formann for opplæringsstasjonen i Oslo. – I 1960-årene hadde vi Rørleggerfagets fagprøveanstalt. I dag er det knapt noen som vet at det har vært noe sånt som Fagprøveanstalten. Nå er det altfor lite praksis, her skal jobbes med armer og bein.”
