Nærmere 400.000 biler i døgnet vil passere gjennom de lengste tunnelene i Oslo når også den nye Løren-tunnelen står ferdig. Ingen av tunnelene har et system for å rense luft, skriver Aftenposten.

– Vi har ikke oppdatert kunnskapen vår om dette, men så vidt jeg kjenner til finnes det ikke nye tekniske spesifikasjoner på det området. Så lenge vi tilfredsstiller de anbefalte luftkvalitetskriteriene uten å bygge renseanlegg, bruker vi ikke rensing, sier Jan Eirik Henning, sjefingeniør i Vegdirektoratet.

I stedet har Vegdirektoratet og Statens vegvesen satset på ventilasjonstårn. De to tvillingtårene som står i Bjørvika, vil frakte forurenset luft oppover og tynne den ut før den igjen treffer bakkenivå i områdene rundt tunnelen. Selv om forurensningen da reduseres, kunne man fått en enda større effekt med et rensefilter.

– Ja, det er klart at et effektivt renseanlegg kunne gitt en forbedring. Men når vi tilfredsstiller kravene til luften i og rundt tunnelen med den valgte løsningen, går vi for det som er mest driftssikkert og som vi vet fungerer.

– Kravene til luftkvaliteten i Oslo er langt fra strenge nok om man skal legge folks helse til grunn, mener Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

– Derfor bør Statens vegvesen og Vegdirektoratet legge seg i selene for å kutte de utslippene de kan. For høyst sannsynlig vil man kunne rense mye mer luft med et rensefilter.

– De har ikke gjort jobben sin. Det er jo helt soleklart at de har et ansvar for å sjekke ut hvilke muligheter man har før man avviser denne teknologien. Vi vet at det kommer en voldsom økning i veitrafikken i Oslo. Om man ikke setter i gang tiltak nå, vil Oslo kveles, er beskjeden fra Haltbrekken.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har sett på hvordan renseanlegget som ble brukt i Ekebergtunnelen har fungert. Når renseanlegget var nytt og gikk på optimal kapasitet, ble 45 prosent av luften i tunnelen renset.

– Men filteret sluttet å fungere med en gang platene i filteret ble støvete. Installasjonen skulle automatisk gi beskjed med en gang det trengte rensing, men dette fungerte ikke og måtte gjøres manuelt. Virkningsgraden ble lav og krevde store kostnader, sier seniorforsker ved NILU, Dag Tønnesen. Han mener likevel at man bør bruke renseteknologi i tillegg til ventilasjonstårnene som blir brukt i dagens nye tunneler.

– Dersom det finnes renseteknologi som virker, bør man gjøre det. Men det er jo akkurat det som er spørsmålet, finnes det? Man burde nok ta en ny runde på dette.

Les hele artikkelen på Aftenposten.no