Du varer ikke evig!

Gjennom tidene er det mange som har jaktet på livseliksiren som skal holde dem evig unge og gi dem evig liv. En av dem som ga uttrykk for troen på egen udødelighet, var den tidligere franske presidenten Charles de Gaulle. I et inspirert øyeblikk uttalte han: Hvis jeg dør.

De fleste har ingen problemer med å akseptere at de ikke varer evig, men når det gjelder eiendom er situasjonen en annen. Mange gårdeiere oppfører seg om de tror at deres flotte nye hus vil fortsette å være like flott i tiår etter tiår, uten at de gjør noe som helst med det. De fleste av disse byggeierne er offentlige, og svært ofte er det skoler som får lov til å forfalle, uforstyrret av håndverkere og annet som koster penger.

En av dem som har arbeidet mye med problemstillinger knyttet til vedlikehold, er sivilingeniør Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk. Her forteller han litt om noen viktige sider ved vedlikehold:

– De fleste som eier et hus eller en hytte vet at det blir dyrt om de venter så lenge med vedlikeholdet at det blir skader. Det gjelder både husets ytre og indre vedlikehold. Det er mye billigere med preventivt vedlikehold.

– Dårlig vedlikehold av din private eiendom har konsekvenser for deg og dine, mens dårlig vedlikehold av offentlige bygg, for eksempel skoler, har langt større konsekvenser. Hvis det går så langt at manglende vedlikehold blir synlig koster det mye, og kanskje må du stenge av helsemessige eller sikkerhetsmessige grunner. Da er det ikke lenger bare snakk om kortsiktige økonomiske konsekvenser. Når det offentlige bygger bør det være påbudt å sette av midler til vedlikehold, ellers forfaller det hele. Vedlikehold taper alltid i budsjettkampen. Det finnes nøkkeltall for hva man bør sette av til vedlikehold for å holde standarden og kvaliteten på bygget oppe.

– Utgangspunktet for et godt vedlikehold er beregninger av forventet levetid. Har du for eksempel valgt malt trekledning må man forvente at det må males om hvert 10 år, mens trevinduer må males dobbelt så ofte som ytterveggen. Det slipper du med vinduer som er utvendig beskyttet med aluminiumkledning.

– Det finnes ikke vedlikeholdsfrie materialer, fremhever Bøhlerengen. – De produkter som kalles ”vedlikeholdsfrie” i reklamen er oftest produkter som bare kan vedlikeholdes ved at de skiftes. Eksempler på dette er plastvinduer, takplater av metall osv..

– Det som skjer når bygningers ytre skall ikke vedlikeholdes, er først et gradvis mer synlig forfall, før en akselerert nedbrytning starter. Det er da det begynner å bli veldig dyrt å ”vedlikeholde”; da er det mer snakk om å reparere skadene som har oppstått. Det bør ikke få skje, for vedlikehold av ytre skall er vanligvis ikke noen stor utgift, driften av bygget er vanligvis mye dyrere.

– Et forhold som det er viktig å være oppmerksom på, er at bedre isolasjon gjør at den ytterste delen av konstruksjonene (yttervegger, tak) i gjennomsnitt blir noe kaldere. Dette gjelder både nye bygninger og eldre bygg som har blitt etterisolert. God isolasjon gir mindre varmetap utover, og det betyr lengre tid for uttørking av eventuell fukt som har trengt inn i konstruksjonene. Det gir økt risiko for fuktskader. Tidligere, da bygninger var dårligere isolert, tørket ytterkonstruksjonene raskere opp. I godt isolerte konstruksjoner vil konsekvensene av slurv i utførelsen derfor blir større. Selv dyktige håndverkere og ingeniører ser ofte ikke konsekvensene.

SINTEF Byggforsk og byggskader
– I avdelingen for byggematerialer og konstruksjoner ved SINTEF Byggforsk utgjør skadeoppdrag (”skadeetterforskning”) en stor del av arbeidsmengden. Med friske øyne er jobben vår å finne årsaken til skaden før utbedring. Vi kommer ofte inn når det har oppstått alvorlige byggskader. Fordi ingen saker er like lærer dette oss mye, blant annet om hva man kan forvente avteknisk levetid på materialer og konstruksjoner. Grunnkunnskaper om forhold som påkjenninger med vær og vind er viktig for konsulenter og arkitekter og byggherrer. Dette bestemmer vedlikeholdsbehovet. Uansett hvilke materialer og konstruksjoner du velger blir det vedlikehold. Vi har noen nøkkeltall for slike vedlikeholdsintervaller.

– Et forhold som går igjen er gal eller mangelfull ventilasjon. Tette hus, dårlig ventilasjon og inneklima og fuktskader henger ofte sammen. Så lenge man ventilerer riktig er det sjelden de byggetekniske løsningene eller materialene det er noe galt med, dersom skader oppstår. De fleste sakene hvor man klager på dårlig inneklima, er årsaken manglende eller for dårlig ventilasjon. Oftest skyldes dette brukeren selv, som ikke er opplært i bruk av ventilasjon. Mange brukere stenger ventilasjonen og lukker inntaket for å spare strøm, eller for å etablere et ”varmere” inneklima. Dette gir både dårlig inneklima og risiko for fuktskader.

SINTEF Byggforsk var koordinator for forsknings- og utviklingsprosjektet Klima 2000. Dette hadde til formål å finne løsninger som kan motstå de økte påkjenningene som vil følge av mer ekstremvær.
– Vi forventer at det vil bli mer regn og flere dager med ekstremvær. Slagregn er den største påkjenningen på tak og yttervegg, men også høyere temperaturer betyr mer skade. Dette vil påvirke løsningene våre, både hva angår byggeteknikk, materialvalg – og vedlikehold. 


Osloskolen nevnes ofte som selve skrekkeksemplet når det gjelder bygningsmessig vedlikehold, og ”verst i klassen” var Møllergata skole. I begynnelsen av 1980-årene var det så ille at deler av fasaden ble slemmet – for at ikke barna skulle få murpussen i hodet. Senere er skolen renovert til fordums prfakt og vel så det, og nå er deler av skolen igjen under oppussing. Kanskje det er håp likevel?