Dette kommer fram i Folkehelseinstituttets rapport om vannkvaliteten fra norske vannverk for perioden 2008-2010. Analysen er gjort for fem utvalgte parametere: Bakteriene E. coli og intestinale enterokokker, pH (surhetsgrad), turbiditet (uklarhet) og farge.

I den undersøkte perioden har det funnet sted en jevn forbedring for farge og enda bedre for pH. Resultater for E. coli, intestinale enterokokker og turbiditet er relativt stabile. Analyse av lukt og smak er ikke pålitelig nok per i dag fordi for få vannverk har rapportert inn dette. Derfor er analysen basert på bare fem parametere.

Rapporteringsåret 2008:
960 vannverk (med forsyning til ca. 3 600 000 personer) har oppgitt analyseresultater for alle de 5 parameterne, og 133 vannverk (med forsyning til ca.1 805 900 personer) har oppfylt kravene for alle 5 parametere (tilfredsstillende analyseresultater).

Rapporteringsåret 2010:
757 vannverk (med forsyning til ca. 3 262 800 personer) har oppgitt analyseresultater for alle de 5 parameterne, og 148 vannverk (med forsyning til ca. 1 970 000 personer) har oppfylt kravene for alle 5 parametere (tilfredsstillende analyseresultater).

Analyse
•Siden E. coli bakterier alltid er en del av vår tarmflora vil et funn av E. coli i en vannprøve være en sikker indikator på at vannet er blitt påvirket av avføring fra dyr eller mennesker. Avføring kan inneholde sykdomsframkallende bakterier og ved funn av E.coli kan det derfor være risiko for at det finnes sykdomsfremkallende tarmmikrober i vannet.

•Andelen personer som mottar vann med tilfredsstillende E. coli - resultater har forbedret seg noe fra 2008 til 2010.

•Det er flest små vannverk som har påvist resultatene for E. coli. Gjennomsnittsstørrelsen for vannverk med utilfredsstillende resultater var 431 personer i 2008 og 528 personer i 2010.

•Intestinale enterokokker er også en bakterie for bedømming av hygienisk kvalitet. Resultatene for denne kategorien er noe bedre i 2010 enn i 2008.

•Turbiditet er et mål på uklarhet i vannet forårsaket av finpartikulært materiale. Disse partiklene kan redusere desinfeksjonseffektiviteten både ved klorering og UV-bestråling, og de kan derfor ha indirekte helsemessig betydning.

•Årsaken til turbiditet i norske vannkilder kan være sterk algevekst, breslam, utfelte jern- og manganhydroksider og erosjonsprodukter. Den kan indikere slamdannelse i varmtvannstanker og rør.

•Det har skjedd liten endring i resultater for turbiditet fra 2008 til 2010

•pH (surhetsgrad): Norsk vann er fra naturens side surt og kalkfattig og dermed tærer det på de fleste materialer som brukes ved distribusjon av drikkevann.

•Andelen personer som mottar vann med tilfredsstillende pH har økt i 2010 med 21,3 % og andel personer i kategorien utilfredsstillende pH, har gått ned med ca. 20 % i 2010. Da det nye behandlingsanlegget i Oslo ble satt i drift i 2008, skjedde det en klar forbedring.

•Fargen skyldes organiske stoffer i vannet. I overflatevannkildene kan humusinnholdet være høyt, og vannet har en synlig gulbrun farge. Dette varierer med årstider. Humusinnhold i vannet reduserer kvaliteten på råvannet og påvirker en rekke forhold som angår driften av et vannbehandlingsanlegg.

•Humus i drikkevann reduserer virkningsgraden av de ulike prosessene som brukes til desinfeksjon. Vann med for høy farge må gjennom prosesser som reduserer disse parameterne, før vannet desinfiseres.

•Andelen personer som mottar vann med utilfredsstillende farge er gått ned, men fortsatt mottar over 700 000 personer vann med for høy farge. Dette tallet ble ikke redusert da det nye vannbehandlingsanlegget i Oslo ble tatt i bruk i 2008, på grunn av visse innkjøringsproblemer. Det er ventet en klar forbedring neste år.

Små vannverk mer usikre
Små vannverk er underrepresentert i innsamlingen 2010. Tidligere vannrapporter har understreket at disse vannverkene gjennomgående er dårligere enn de store vannverkene, og at de bruker mindre ressurser til drift. Det er viktig å ta hensyn til at det mangler data fra en rekke små vannverk når man vurderer vannkvalitet 2010 fordi dette kan gi et skjevt bilde av status i drikkevannkvalitet

Klassifisering av kvalitet
Klassifiseringen av de utvalgte vannkvalitetsparameterne er delvis basert på Verdens helseorganisasjons (WHOs) klassifiseringssystem:

”Tilfredsstillende analyseresultater”: Avvik fra grenseverdien i inntil 5 % av prøvene. Med andre ord må 100-95 % av resultatene være tilfredsstillende. Minst 12 prøver må være analysert.

”Utilfredsstillende analyseresultater”: Vannverk som har analysert færre enn 12 prøver, og som har avvik fra grenseverdien i minst én av dem; vannverk som har analysert 12-19 prøver, hvorav 2 eller flere prøver har avvik; og vannverk som har analysert 20 prøver eller flere og har avvik i mer enn 5 % av prøvene.

I tillegg har Folkehelseinstituttet innført en kategori:
”Usikre analyseresultater”: Vannverk som har 100-95 % tilfredsstillende prøver, men som har analysert færre enn 12 prøver, og vannverk som har analysert mellom 12 og 19 prøver og som har kun ett avvik.

Det er fremdeles vannverk som ikke tar nok prøver, og disse er plassert i kategorien ”usikre resultater” som virker som ”støy” for en mer grundig vurdering av de andre kategorier ”tilfredsstillende” og ”utilfredsstillende”.

For lav rapportering
I 2008 i var det 1642 rapporteringspliktige vannverk til Vannverksregisteret ved Folkehelseinstituttet (VREG). . 85,3 % har oversendt opplysninger til VREG.

I innsamling 2010 var det 1794 rapporteringspliktige vannverk. 68 % har oversendt opplysninger til Mattilsynets nettbaserte løsning (MATS) som overtok registreringen i 2010. Lavere svarprosent i 2010 skyldes tekniske utfordringer.

kilde: Folkehelseinstituttet