Noen skaper et prosjekt som både er miljøvennlig og sparer mye energi – men så skjer det ingenting. For en tid tilbake skrev vi om suksessprosjektet Klosterenga Økoboliger i Oslo. Det ble aldri fulgt opp. Nå har vi funnet frem et suksessprosjekt fra 1990 som heller aldri ble fulgt opp. Anlegget varmer opp alle Veterinærhøyskolens bygninger og sparer høyskolen for mer enn én million kroner i året.


Scrubberen (i midten) er nøkkelen til effektiv varmegjenvinning og rene utslipp.

Fra skitten klesvask til rene utslipp
På slutten av 1980-tallet var det et stort forurensningsproblem i området rundt Norges veterinærhøgskole på Adamstuen. Utslippet av sot og støv gjorde at man ikke kunne henge ut klesvasken på verandaen. På denne tiden drev Olje- og energidepartementet prosjektet ”Energi i bygninger” (EIB). Det var i regi av dette at Stiftelsen Vekst grep fatt i problemet på Veterinærhøyskolen. De kalte prosjektet MORSE, som står for Miljø, Olje, Rense, Svovel, Energi.

Anlegget fungerer i grove trekk slik: Røykgassen fra fyrkjelen holder en temperatur på cirka 260 °C. Røykgassen går over et varmegjenvinngsbatteri der den hever temperaturen på returvannet med 2-3 grader. Det tilsvarer 10-15 % gjenvinning.

Røykgassen går videre til et stort kammer som er en vaskeseksjon, såkalt scrubber, som er fylt med ”plastduppeditter” som er der for å få stor overflate. Mens røykgassen går opp gjennom denne tanken møter den motstrøms et vaskevann som er gjort alkalisk ved å tilsette natronlut (NaOH). Luten nøytraliserer svovelen slik at det praktisk talt ikke er noe svovelutslipp, det som går ut av pipen er nesten ren damp.

Det vannet som risler over plasten varmes opp slik at storparten av energien tas opp med vaskevannet. Det brukes til forvarming av tappevann og til oppvarming av to ventilasjonsaggregater. Alt vann som kommer inn forvarmes 40 grader – det er mye energi.
Det som vaskes av er så nøytralisert at det går i sluket.

Tallenes tale
Da anlegget sto ferdig i 1990 var det investert 1 350 000 kroner, inkludert automatikk og tele-overføringsutstyr. Av dette ble 300 000 kroner finansiert av EIB, 1 050 000 av Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Investeringen har gitt en årlig besparelse på cirka én million kroner. Svovelutslippet er redusert med 99 %, kulldioksid (CO2) 19 %, sot 60-80 % og NOx 50-70 %.

Det mest forbløffende med dette anlegget er at det i så liten grad er fulgt opp av andre. Men fyrhuset på Veterinærhøyskolen drives anlegget til enhver tid i topp trim av teknisk sjef Kjetil Oftebro og driftsleder Tor Isaksen.

Her har man et eksempel på at oljefyring kan være både energieffektivt, økonomisk og miljøvennlig. Kanskje er det riktig å forbedre eksisterende, store oljefyringsanlegg på samme måte fremfor å forhaste seg med utfasing. Oljefyring kan aldri bli CO2-nøytral, men dette er uansett et miljøvennlig anlegg.

Hele prosjektet ble gjennomført i regi av Stiftelsen Vekst igjennom MORSE prosjektet ved prosjektleder Kai Hollstedt. Han opplyser at installasjonene er et resultat av prosjektsamarbeid mellom Stiftelsen VEKST, Entech ved systemets oppfinner og konstruktør Odd Egil Solheim, og utførende bedrifter.


Driftsleder Tor Isaksen og teknisk sjef Kjetil Oftebro med fyrkjelen.


Hovedbygningen på Norges veterinørhøgskole – en gang var det stil over skolene.



Det som kommer ut her er nesten ren vanndamp.