"Datavaktmesteren” heter systemet som er installert i alle større kommunale bygg i Klepp. Navnet er treffende fordi systemet vokter over strømforbruket 24 timer i døgnet og sørger for at forbruket aldri går over en fastsatt grense.

- Systemet følger hele tiden med på strømmåleren. Hvis det fastsatte maksimaluttaket overskrides er strømforbruket for høyt. Da kobles f.eks varmtvannsberedere, panelovner, gulvvarme, oppvarming til svømmehaller og ventilasjonsanlegg ut, forteller Kjell Stangborli. -Det ville blitt mange knapper og brytere for en vaktmester å holde rede på. Med strømsparesystemet utnytter vi energien optimalt og unngår unødig forbruk.

- I helt spesielle tilfeller med streng kulde som vi opplevde i vinter oppjusterer vi maksimaluttaket og styrer mye av strømuttaket til natta når linjeleien er lav.

En av de viktigste funksjonene til strømstyringssystemet er at det varsler om feil. Defekt utstyr som står og slumrer og går kan være svært lite effektive og kostbare i drift. En varmepumpe som ikke virker som den skal kan stå og gå i månedsvis, ja kanskje i flere år, uten at man legger merke til det.

– Når alarmen går får vi muligheten til å drive aktiv feilretting. Dermed sparer vi mye energi og penger, sier Stangborli.

Klepp kommune har beregnet at strømstyringssystemene som er montert i de kommunale byggene har betalt seg innen to år gjennom redusert strømregning. Stangborli mener mange kommuner ennå ikke har oppdaget hvor store innsparinger slike investeringer kan gi. ”Datavaktmesteren” erstatter den vanlige vaktmesteren som ellers måtte løpe rundt å slå av lys og stille på varmeovner. Nå er det i stedet en datamaskin som styrer varme og ventilasjon i barnehager og skoler.

Bore barne- og ungdomssskule i Klepp er bygget på 1960 og -70-tallet, men takket være effektiv energistyring er energiforbruket lavere enn i bygg som godkjennes etter byggforskriftene fra 2007.

Byggene kommer ut med energimerket ”C” og et energiforbruk på 132 kilowatt per kvadratmater, inkludert svømmehall. Det er 16 % bedre enn et skolebygg uten svømmehall. Uten svømmebassenget ville Bore skole fått karakteren ”A” eller ”B”, i følge Stavanger Aftenblad.

Stangborli sier de fremdeles har et forbedringspotensial ved etterisolering av bygg. -Nye vinduer, bedre tetting og etterisolering av vegger vil kunne bringe forbruket ytterligere ned.

Det samme vil moderne varmegjenvinnere i ventilasjonsanleggene. Mens gamle varmegjenvinnere kan gjenvinne ca 50 % kan nye gjenvinne opptil 85 % av varmen.

Ved nyttår trådte Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forskrift om energimerking av bygg i kraft. Energimerket viser hvor energieffektiv boligen er. Plikten til å merke boliger og yrkesbygg ved salg eller utleie trer i kraft 1. juli 2010. Yrkesbygg over 1000 m2 skal alltid ha gyldig energiattest. Denne merkingen må være gjennomført første gang innen 1. januar 2012. Attesten skal henge synlig i bygget.

I Klepp kommune ligger de foran skjema.

Les også Osloskolene kan være oljefrie om fire år

Les også Drammensskole som passivhus

Les også Skal levere ventilasjonsløsning til Smeaheia skole