Gjennom de mange år Myhrer har vært hovedverneombud har han aldri vært redd for å fortelle makthaverne det de helst ikke vil høre. Det er som om mottoet er at "ømme tær er til for å tråkkes på".

Uønsket
– Skal du gjøre denne jobben godt kan du ikke være veldig opptatt av å bli likt av alle, sier Knut Myhrer til VVS-forum. – Noen hadde nok helst sett at jeg fikk en enveisbillett til Timbuktu! Men jeg vet at mange setter pris på at jeg sier fra om de problemene jeg opplever.

– Hva er dine oppgaver som hovedverneombud for Osloskolen, Knut Myhrer?
– Det er å ivareta de ansattes interesser når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Jeg har fullmakter og rettigheter og skal tas med på råd når arbeidsgiveren har tenkt å gjøre noe som påvirker arbeidsmiljøet. Som arbeidstakernes representant har jeg rett til å bli hørt, ikke bare hørt på.

– Det er alle verneombuds plikt å stoppe arbeid hvor det medfører helsefare å fortsette. Som de ansattes representant har jeg ikke noe med barna å gjøre, unntatt de som er underlagt arbeidsmiljøloven. Det gjelder for eksempel mange av elevene på yrkesskolene, ikke minst rørleggerelevene og andre på byggfagene. Står du ved en sirkelsag eller sveiser er sikkerhetsbestemmelsene de samme for elever som for lærere.

Det har hendt flere ganger at jeg har stengt skoler på grunn av manglende renhold. Skolen som kunne vært arena for en westernfilm var på vestkanten, hvor alt uteble i en periode på grunn av omstruktureringer.

Luft, hvilken luft?
Et av de forholdene som opptar Knut Myhrer mest i osloskolene, er det elendige innemiljøet i mange skoler.
Hvor er det verst?
– Gjennomsnittseleven sitter i middels bra luft. Noen steder er det veldig bra, andre steder er det forferdelig, med null utskiftning av luft. Verst er skoler fra 1960- og 1970-tallet, de har lave takhøyder og lite volum pr. elev. Det går ut over læringen, det er ikke uvanlig at elever har hodepine etter klokken 12. Den såkalte Stockholmsundersøkelsen viser at elevene gjør flere feil med økt CO2-konsentrasjon, for høy og for lav temperatur.

– Jeg skjønner ikke at kommunehelsetjenesten kan godta dagens forhold, sier Knut Myhrer. – Like utrolig er det at politikerne utsetter utbedring. De har sagt at dette skal de ikke gjøre noe med, "dere får lufte". Nå skal det bli konkurranse om å komme inn på videregående skole, men all forskning viser at de med godt innemiljø har bedre læring enn de med dårlig. Da blir inntakssystemet urettferdig overfor dem som sitter på de elendige skolene.

Likevel, på noen skoler er det investert stort i ventilasjonsanlegg. Men hvor legger ventilasjonsfolkene luftinntaket når barn skal ha frisk luft?
– På noen skoler har de lagt luftinntaket like ved trafikken, noen steder under bakkenivå, opplyser Myhrer. – På Hersleb skole er den nedsenket i en sjakt. Slike løsninger virker tankeløse.

Flere kubikk, takk
Elendige norske resultater på den nå så berømte PISA-prøven viser at det er mer enn bare inneklimaet som det er noe galt med. Men selv ganske svake elever får antakelig med seg et regnestykke som forteller noe om hvorfor så mange får hodepine. Lærer Knut Myhrer har det klart:
– Hvis takhøyden i klasserommet er 2,7 meter og hver elev har 2 kvadratmeter flate, disponerer elevene 5,4 kubikkmeter luft hver. På gamle skoler er det stor takhøyde, eksempelvis 4,5 m, der har hver elev i snitt 9 m3 å forbruke. Det sier seg selv hvor innemiljøet først blir dårlig.
Med stor takhøyde kan du skifte ut luften i klasserommet sjeldnere fordi forurensningene akkumuleres saktere. Et stillesittende menneske forurenser 7-10 liter skundet, det blir 25 kubikkmeter i timen.

– Så mye må det ventileres for mennesket, men i tillegg er det materialer som avgir stoffer, f.eks. bromerte flammehemmere, og det er gulv som avgir helsefarlige ftalater (mykgjørere). Når vinylgulvet er sprøtt som knekkebrød har vi filtrert ftalatene gjennom lungene.

– Den innemiljøfaktoren vi merker først er temperaturen. Hvis den avviker fra idealområdet 20-22 °C går det fort ut over trivsel og yteevne. På noen skoler i Oslo skjer det hver uke. Noen steder skrur de av varmen i helgen – så er det varmt igjen onsdag ettermiddag. Slik er det for eksempel på Grefsen videregående skole, den har tykke murvegger som det tar tre dager å varme opp igjen. Et annet eksempel på misforstått energisparing er å skru ventilasjonen helt av om natten og i helgene.

Sier Knut Myhrer, hovedverneombud i Osloskolen. Så får vi håpe at han holder ut med sin manglende popularitet og orker å fortsette å tråkke på ømme tær. Så kanskje vil politikerne en gang gjøre noe med de altfor mange skolene hvor elevene har et uakseptabelt innemiljø og arbeidsmiljø. Det er læringsforhold samfunnet ikke burde akseptere.